Vi reiste igjen oppover med tilhenger. Vi var Sunniva, Eivind, Heidi og Kai. Sondre og Ingvild hadde reist opp kvelden før og var klar med varm hytte og middag da vi kom. Aldeles nydelig.
Den første tiden av byggeperioden var det fast å ha med tilhenger med etterfylling av diverse materialer , men i år har det vært lite tilhengerkjøring. Men nå er det pån igjen, denne gangen med innredning.
Vi hadde kjøpt sofa på Bohus – en moderne, «utflytende» en med sjeselong. Forventningsfull bar vi den opp til hytta, inn i gangen, og så inn i peisestua. Den første delen gikk med et nødskrik. Da var vi godt fornøyd og tok natta.
Lørdag begynte med at Heidi ryddet bort en del av verktøyet oppe. Det begynner å hjelpe på. Etterhvert som kai stor opp, var det bortkjøring av isoporelementene som var til over fra bygginga som var på programmet. De ble kjørt til Mårvik deponi i Attrå og levert gratis gjennom ordning der hytteabonenter har 2 gratis levering av avfall på personbiltilhenger.

Bilen og hengeren lastet med plast og tilovers isoporelementer. Litt synd å dumpe slikt på fyllinga, men forsøket på kommersiell omsetning hadde ikke gitt resultater. Men godt endelig å få ryddet opp ute.
Etter litt mat var det pån igjen med sofaens andre del.
Den ville ikke inn gjennom døra og rundt vinkelene til peisestua, verken den ene eller den andre vegen. Vi prøvde også med å hekte av døra, og det gikk ikke. Så prøvde vi med å skru av hele dørkarmen, men vi måtte innse at det gikk heller ikke.
Så hva da? Tenkepause. Kreativ fase. Demontere? Avvist da vi ikke ville få den sammen igjen. Selge den på rot? Usikkert prosjekt. Demontere veggene? Vanskelig å få noe ut av det, da vinkelen like fullt er der. Gjennom badet, med hull i veggen? Nei, det ble for villt. Andre hull i veggen? Gjennom vinduet (fastvinduet, altså)? ??? (Tenke, tenke, tenke…..)
«Nei,å ta ut vinduene nå i vinterkulda, det passer ikke. Heller sette sofaen i uteboden og ta det til sommeren igjen. Nå er det mye annet som skulle vært gjort….»
Sondre har rett som det er noen klinkende logiske resonnementer: «Hvis vi ikke sparer tid på det ved å utsette det, hvorfor er det ikke like godt å gjøre det med en gang, da?»
Selvfølgelig helt riktig. Jeg måtte bare innse at jeg måtte revidere arbeidsplanen for helga. Dermed senket roen seg, og beslutningsevnen tok fikk plass. Dermed ble det ut med vinduene, inn med sofaen, inn med vinduene igjen, på med skum i fugene, så på med utforingene og listene deretter sporenstreks. I løpet av ettermiddagen fiks ferdig. Noe plunder og heft, en del støv fra gammelt isoporskum, men likevel var det gjort i løpet av noen timer. Så får vi vente til en vindfull dag for å se om tettingen ble like god.

Her er vinduet på veg ut igjen.

Og sofaen endelig på veg inn.

Så var alt på plass, alle var fornøyde og det var full feiring.
Resten av lørdagen ble benyttet til å liste ferdig oppe (med unntak av et par golvlister og det ene vinduet). Dermed var det også det gjort.
Søndag ble spilledag. Lettsindigheten har nok begynt å ta oss. Istedet for pliktoppfyllende å gå videre med lister, ble det til at Kai koste seg på hytta med RISK – spill sammen med de yngre.
Denne helga ble det strøket bare 2 punkter av «dimmelenka»:
- Bortkjøring av isopor
- Liste ferdig opp utenom golv og uferdig vindu
Dermed er det «bare» 34 punkter igjen. Vel, ikke noen lynrask avvikling av restoppgavene de siste helgene, men i hvert godt synlige resultater.