En rask påske – med mange varmegrader og lite snø

Som antydet i forrige melding var viteren overmoden. Vi var derfor relativt mentalt forberedt da vi reiste opp palmefredag. Vi hadde ikke tatt med skiutstyr, men joggepigg var med i stedet. Selv det viste seg å være å være mindre nødvendig. Vi kom opp til ei hytte så å si uten snø rundt seg. Bare der det hadde fonnet seg opp i løpet av vinteren, var det nå noen rester igjen. Skiløypene på vår side var ikke kjørt noe mer, og heisene våre stoppet som nevnt 14 dager siden. Heisene ved hotellet var i drift, men forholdene var visstnok ikke nevneverdig gode. Jeg ser senere at de måtte gi opp i løpet av påska.

Du kunne finne snø og snev av skiføre ved hotellet, hvis du ville.

Når jeg sammenligner med bilder fra i fjor, ser jeg at det var mer snø igjen i slutten av mai i fjor, enn det var i slutten av april i år.  Senere i påsken var jeg også på Tynsethytta, og der var det skikkelig surealistisk. Der er det vanlig av vegen stenges litt ut i påska fordi det blir for bløtt for vegen med alt vannet fra snøsmeltinga, men her var snøsmeltinga også på det meste over, og vegen hadde så å si tørket helt opp, og den var fin å kjøre på. Det var såvidt bilen subbet nedpå restene av brøytekanten når jeg svingte inn på tomta.

Tynsethytta hadde nærmest sommerstemning. Gradestokken viste påsketemperatur på 17 varmegrader.

Sondre var med oss opp fredag kveld. Han reiste ned igjen søndag, men da var Sigbjørn på plass igjen, etter fraværet i Canada i vinter. Det ble derfor tid til litt jobbing.

Og milepelene stod nå i kø:

  • Lørdag gjorde vi oss ferdig med panelarbeidet (nesten helt). Brystningen på hemsen og skapet på hemsen ble i alle fall panelt ferdig 
  • Dermed begynte vi oppryddinga inne. Begge sagene ble plassert ut, og nå er det slutt på støv fra saging inne. Det ble ryddet i sagflis og avkapp som lå utover golvet.
  • Vi begynte å legge golvet oppe i stua/kjøkkenet.
  • Innkjøpte hvitevarer var fraktet opp, og ble nå plassert «på vent» inne på hytta.
  • Det store milepelen var likevel at vi påbegynte montering av kjøkken. 2/3 av kjøkkenet ble satt opp. Resten må vente til rørleggeren har koplet opp.
Nå var det ut med saga. Men det var bare trivelig, for der var det likevel så godt som romtemeperatur.
Det ble ryddet og malt i kjøkkenkroken.
Kai funderer under installeringen av kjøkkenet.  

Tilpasning av benkeplaten.

 

Det begynner å ligne kjøkken. Det gamle i forgrunnen, det nye i bakgrunnen. Sjøl synes vi det ser bra ut, og vi er fornøyd med valg av modell og farge.

 

Heidi var ivrig på å ta i bruk det nye kjøkkenet, i første omgang var det skuffene som ble innviet.
Heidi prøvefyrte den nye steke/bake-ovnen.
 
  

Vinteren – over og ut!

Hytteområdet vi er i, har et eget sus over seg.

Vinteren gjennom hører vi larmen fra skitrekket som ruller og går ikke mange hundre metrene unna. Dag etter dag. Omtrent som billarmen du kan høre i byene når du kommer litt opp i høyden.

Søndag morgen var det stille. Når jeg åpnet verandadøra for å nytte sola, var det småfulglenes vårkvitter jeg hørte. Ellers var det helt stille. En fin dag på fjellet. Til og med håndtverkerne i feltet hadde tatt seg fri denne formiddagen.

Men en slik fredelig formiddag kommer selvfølglig ikke stille og rolig av seg sjøl uten forutgående rabalder. 

Vinteren gjennom har det vært mye vind, og tilsvarende lite snø. Det lille som har kommet av snø, har vinden tatt med seg videre. Når det er storm på Vestlandet, kommer det kraftig og mild fønvind langs Gaustatoppen og valser inn over lia vi er i. Slik var det også nå. Fredag ettermiddag og heløe lørdag blåste set uavlatelig med sterke vindkast, og temperaturen på vår upålitelige termometer viste 15 varmegrader på det mildeste. Snøen fikk fart på seg, og når vinden omsider stilnet natt til søndag, og vårsola overtok, da var det fredelig vårstemning i området.

Vinteren var over.

Jeg reiste oppover onsdag ettermiddag. Diverse fortredeligheter lagde mye forfall i rekkene, så denne gangen hersket jeg manesjen alene. Den store anledningen var at kjøkkeninnredningen ble levert torsdag formiddag. Nå står den pent stablet i innpakningen nede i gangen. Enda gjenstår noe arbeide før det er klart for å rydde kjøkkenet og stua oppe, påbegynne golvet og starte monteringen av kjøkkenet. Med langhelg var det mulig å gjøre unna på en del av dette.

Kjøkkeninnredningen – nesten på plass. I hvert i hus.

Straks kjøkkeninnredningen var i hus, kunne jeg planlegge andre aktiviteter. Som ihuga skiløper er jo grundig innarbeidet at skisesongen skal tøyes ut i det lengste.

Det gikk på en måte torsdag, fredag og lørdag, sjøl om denne var mest på trass. Torsdag snødde det. Fredag var det mild, men pent vær og jeg hadde en riktig fin tur med zero-skiene. Ikke noe superglid, men greitt nok. Lørdag formiddag prøvde jeg skøyteskiene. Det gikk noenlunde, men var litt isete, samtidig som våt grovkornet snø gav noe dårlig glid. Vinden var tiltakende, så det var litt hustrig. Det var også noen andre ivrige skiløpere ute i løypene, men ikke så mange.

Søndag valgte jeg fottur. Knausene oppover fjellet var snøfrie, så det var overraskende flotte forhold for tur på beina. Fotturen ble lengre enn planlagt.

Snøfritt på knausene, og heller ikke stort på Gaustatoppen. På denne tida pleier det å kry av skilpere nedover lia fra toppen, men nå er det for lite snø til dette.

Men innimellom skigåinga måtte det også jobbes litt. Det var jo det som var det egentlige formålet med turen.

Skap på hemsen - flere oppbevaringsmuligheter.

"Brua" er endelig borte - etter å ha gjort nytte i neste halvannet år.

 

Kai tester "spiseplassen" - med kveldssola inn fra venstre og utsikten rett forut.

Ute er det godt og vel vår.

Skiføret har tapt seg.

Jeg registrerte solnedgang ca kl 1930. Den «trillet» nedover silhuettene til Gaustatoppen før den forsavnt ned i skyene.

Hos naboen går det unna med store framskritt. Straks er de også klar for montering av kjøkken...