En himmel full av stjerner…

Denne helga var delvis sosialt anlagt. 3 generasjoner Langsrud (Solveig, Johnny, Silje og Benjamin) inntok hytta sammen med Bente og Heidi/Kai og 3 pakker panel. Det var meget hyggelig med besøk, og periodevis tok det sosiale helt overhånd. Det må regnes som offisiell åpning av badstua når Johnny og Kai inntok den lørdag kveld.

Helgas store snekkerprosjekt var en himmel full av stjerner. Fiberoptikk gir mange muligheter, og etter mye press fra Sigbjørn og Heidi hadde Kai kjøpt ei pakke med 100 fibertråder som skulle danderes utover taket på soverommet på hemsen. I lang tid bølget de prinsippielle diskusjonene fram og tilbake om disse skulle formes i ett eller annet mønster, eller om de bare skulle strøs rundt omkring. Faktisk har dette vært en av temaene som har engasjert bredest blant byggherreaktørene. Diskusjonen bikket ikke noen bestemt retning, men bølget fram og tilbake. Da dette var i ferd med å skapen en handlingslammende situasjon, måtte sjefen skjære gjennom (Kai, altså). Utstyrt med bilder av familiens stjernetegn tegnet han opp Tyren, Væren, Vannmannen, Jomfruen og Tvillingene. Da var halvparten av fibrene benyttet. Taket ble supplert med Karlsvogna, Orions belte, samt repetisjoner av familiens stjernetegn.

Først måtte det borres hull til "stjernene".

Panelbordene var kappet fredag kveld etter ankomst, og Heidi kunne ikke styre seg på lørdagsmorran; hun måtte opp å beise. Så en raskt skitur mens beisen tørket. Utpå ettermiddagen var det klart for å begynne. Først noen forberedende arbeider, som å legge fram strøm, feste styreboksen, fordele fibrene. Da var det godt å ha tidligere elektriker Johnny. Her gjorde han en god jobb. Så var det på med bordene. Det tok sin tid, da det måtte bores hull for hver fibertråd, disse måtte tres, bordet festes, og så skal fibrene tilpasses, og noen satte vi også på linse, som vi antok gav inntrukk av «en større Stjerne».

Så måtte fibrene tres gjennom hullene. Dette måtte gjøres med forsiktighet, så vi ikke brekte fibrene.

Så var det på med planken.

Utpå søndag var stjernehimmelen på plass, med fjernkontroll, 6 farger og automatisk pulsering i styrke og farge. I grunnen ble det kult.

Slik ble det, når vi slokket lyset og dekket for vinduet. Når vi kom til toppen hadde vi svinn på 1 fiber, så derfor ble ikke Polarstjerna med i denne omgang.

Et annet hendig prosjekt var oppsetting av hyller i boden.

med hyller i boden nede, fikk vi plassert bort snekkerremedier som ikke var i daglig bruk.

Det gjorde av vi kunne sette vekk diverse remedier, spikerpakker etc. som så langt har okkupert spisebordsplassen oppe. Dermed fikk vi frigjort og ryddet denne plassen, og det ble dermed en sittegruppe med perfekt oversikt over naboens byggeprosjekt.

Bente på orkesterplassen.

Videre ble det panelt en del vegg også denne gangen. Omfanget gjenværende paneling begrenser seg nå til skapet oppe på den åpne hemsen, samt rekkverket rundt på hemsen. Absolutt overkommelig, så neste økt er nok dette i boks.

Stadig mer er ferdig panelt.

Neste helg er det ungdommens helg. Sondre med venner reiser opp. Da blir de mannsterke, og får nok utrettet en mengde…..

For øvrig noteres at sola nå gikk ned i Gaustatoppen kl 1620.

Denne helga var det livat i strøket der oppe. Gaustablikk var åsted for VM i Telemarkkjøring. Ikke verdens største idrett, men stor nok til å fylle dette området betraktelig opp. Ikke det at vi deltok så tett i arrangementet, men vi la nå merke til det.

Naboprosjektet skyter videre opp. Slik ser det nå ut etter 2 uker. I ferd med å lukkes med tak. Jeg registrerer også at her er heller ikke HMS-fokuset anstrengt overdrevet. Så langt har jeg ikke observet hørselvern, stillas, hjem.

Litt ymse

Heidi og Kai reiste oppover fredag ettermiddag, ikke så alt for sent på ettermiddagen. Planene var ymse, men planlagt hovedprosjekt var å montere «stjernehimmelen» i taket på hemsen. Det skar seg raskt da vi fant ut at Kai hadde fått med seg feil maling oppover. Her er poenget nemlig at takbordene bør beises før vi monterer de opp med fibertrådene gjennom. Kais hypotese er at det fungerer dårlig å beise fibertrådene. Når man er instilt på noe bestemt, blir det lett en nedtur når det ikke kan gjennomføres. Men Heidi trøstet med at det måtte jo være mye annet å finne på, så dette burde ikke være vanskelig.

Så sant, så sant.

Kai rigget opp for skap på hemsen, og Heidi var snar med å legge på panel. Dermed er det så godt som skap der oppe.

Heidi beiset det som var panelt, så dermed er vi ajour med det også.

Heidi panelte litt av veggen ved spisbordkroken, så dermed var det også gjort.

Til slutt begynte vi å panele deleveggen oppe, den siste hele veggen.

Heidi var den av oss som fikk utført synlige arbeider denne helga. Kai var opptatt med så ymse.

Med ski og skiskyting på TV.....

...og full fart i tømmerlaftingen hos naboen....

…så hadde Kai mer enn nok å konsentrere seg om…

Firmaet til naboen heter visstnok «Norgeslaft». Men det var ikke mange norske gloser å høre fra arbeidslaget. Men de jobbet jamnt, og arbeidet skred jevnt framover. På bildet fra forrige helg ser vi bilen kommer med materialer, ellers ligger byggeplata der ensom og venter.

Da vi kom opp fredag ettermiddag var første etasje allerede oppe.

..og da vi reiste hjemover søndag ettermiddag var hele laftebygget oppe.

Panel mot vestavinden

Når det er uvær på Vestlandet, da river vestavinden frisk der oppe i lia opp mot Gaustatoppen. Værmeldinga varsler rundt 5 m/s vind, men på fjellpynten vår er det langt mer, i hvert fall i kastene. Det knaker i hele bygget, og jeg tenker med gru på det store vindfanget i takutsikket mot vest. Jeg håper arkitekten har beregnet dette riktig, og håper for all del jeg har festet det godt nok, og i henhold til beskrivelsen. Betryggende å vite at det også ligger 18 tonn torv oppå for å holde det på plass. De fleste tak dimensjoneres for ikke å ramle ned. Her er faren det motsatte, at det ikke skal ta av opp i luften.

Slik var det fredag da vi reiste oppover, Heidi, Sondre, Eivind og meg. Snøføykene slo saftige piruetter. Noen steder la det seg opp fonner, men de fleste plasser blåste snøen rett og slett vekk. Rundt hytta er det nå mindre snø enn på lenge, og ryggen på utsida av bygget er nærmest snøfri. Som Sigbjørn beskrev det – fint vær å sitte inne å se på.

Det ble ingen skitur på mor og far lørdag. Gutta prøvde seg i bakken, men kom tilbake etter ikke så lenge. Flere av bakkene var stengt, og i flere av de få åpne var det trening. På fjellet er det for faktisk lite snø for fjellheisen. I liene er snøen hardpakket, så off-piste-forholdene, som var så bra i fjor, de er nå heller dårlige.

Så dermed ble det mest jobbing. Det vil si : Heidi var nok den flittigste denne helga. For min del ble jeg distrahert både av 30-km og 50-km i VM på ski Kollen, som begge var store opplevelser for patriotiske nordmenn.

Helgas store «sensasjon» var at omsider ser det ut til at bygget til naboen er i farta. Det kom lass med tømmerstokker og arbeidsfolk, og tilkjøring av materialer var i full gang. Så her blir det nok bygg i løpet av et par uker. Hyggelig at disse nå kommer videre. Jeg har nok inntrykk av at de ikke valgte mest ekspeditte leverandør.

Tømmerstokker i farta for naboen. Etter stillstand siden høstferien, vil det nok her gå heller raskt nå framover. Legg også merke til barflekkes i forkant av bildet. I fjor var det nærmere 1,5 m snø her.

Helgas prosjekt var panel på veggene mot vest, og å komme videre på veggene utover. Heidi var som sagt iherdig, og det var også til hjelp at bakkeforholdene gjorde at guttene fikk en rask retur. Veggen mot vest ble planket opp, og vi kom også langt på veggene utover. Så det drar seg til.

Kai har brukt noen tuber med fugemasse for å tette lekkasjepunktene. Denne helga var det lett å finne lekkasjene, som her oppunder mønedrageren mot vest.

Sondre spikret plankene under stillaset.

Heidi spikret over stillaset.

Tilsammen så det slik ut.

Innimellom fikk Heidi også malt en del i taket, og pipa/stålstolpene. Disse ble malt i samme farge som taket, men etterpå gikk diskusjonen om det ble for mye likt, eller om f.eks. stålstolpene og evt. limtredrageren i midten bør ha samme gråfarge som kjøkken/trapp/vinduer. Den heter jo «jerngrå», så det blir jo naturlig å tenke på jernstolpene.

Resultatet ble slik. Her er også midtdrageren, pipa og stålstolpene malt i samme farge som taket.

Sagoperatør Eivind.