Det lysner

Dette skal være en kryptisk overskrift – altså at jeg tillegger ordlyden flere betydninger.

  • Sola er godt tilbake, og skinner inn i bygger flere timer om dagen
  • Det betyr også at dagene er lengre, og kveldene er lysere.
  • Etter mørketida har det igjen blitt gjevt å sitte ute i stua om ettermiddagene og nyte den flotte utsikten gjennom de store vinduene.
  • Byggeprosjektet har nå kommet såvidt langt at vi begynner å se enden (litt i varerende grad avhegnig av om det er optimisten eller pessimisten som ser).
  • I vinterferien fjernet vi den ene arbeidsplattformen som har vært der hele tiden etter at vi begynte med taket innvendig. Det åpnet romfølelsen i stua ganske betraktelig.

Sondre og Ingvild startet vinterferien på hytta lørdag, mens resten av bunchen reiste etter søndag. Det var Heidi, Kai og bestefar, samt Eivind med sine 2 kamerater Patric og Sjur. De 2 første for å gå på ski og å snekkere, bestefar for å gjøre ferdig senger, og de 3 siste for å benytte bakkene.

Gutta var ute på ski om dagen. Kvelden var mer langtekkelige.

Sondre og Ingvild jubilerte 1 års samhold med et par romantiske dager på vår hytte, før de reiste videre til «Ingvilds» hytte og feiret flere romantiske dager der.

Skioppholdet ble vellykket, både bortover og nedover. Noe kaldt de første dagene. Et føre som ikke gav så mye gratis, som Heidi kalte det,  men flotte turer likevel.

På skitur i solskinnet

Bestefar Reidar gjorde ferdig den siste køyesenga, samt litt mer utforinger i peisestua og diverse andre mindre arbeider. Et av hans viktige arbeider var også å være arkitekten bak den byggetekniske løsningen i taket opp mot limtredrageren. (Her var det satt på en 48×98 mm som bæring for taksperrene. Ettersom nedlektingen i taket dekket disse fullstenig, ble det her ei vannrett flate inn mot drageren, og som ikke fluktet  med takflaten ellers). Byggeteknisk litt intrikat, men Reidars løsning gjørde at dette gikk på ganske kort tid. Det var å få gjort denne jobben som var utløsende til at det ene takstillaset nå kunne rives.

Den siste køyesenga er nå ferdig.

Det åpnet rommet å fjerne stillasen ved siden av hemsen.

Heidi gjorde noen mindre malejobber, gjorde helt ferdig golvet for hemsen, men hovedjobben var på panele sørveggen i stua. Utrolig som det rydder opp inntrykket når man får panel på veggene.

Heidi panelte sørveggen innvendig.

Kais rolle i denne fasen av vinterferien  var forberedende eller medvirkende arbeider til de fleste forskjellige ovennevnte aktivteter.

Så reiste alle de øvrige ned på onsdag. Kai ble igjen til lørdag for å:

  • yte full oppmerksomhet til Ski-VM som startet torsdag.
  • finpusse  pipa.
  • lage ferdig benker i badstua.
  • ferdigkople ventialsjonsanlegget.

Første kulepunkt var lettdrevet arbeide.

Andre kulepunkt gikk også greitt.  Å slipe ned det som skulle bort, viste seg å være gjort på 10 minutter med slipepapir eller en sliperondell, begge deler uten maskin. Å sparkle og finpusse sår i pussen viste seg å ta lenger tid, ikke minst ettersom perfeksjonsnismen økte utover i prosessen. Her ble det brukt sementsparkel, og det fungerte bra. Men når pipa males, så vil det nok vises at det ikke bare er sementpuss på pipa.

Tredje kulepunkt gikk også relativt greitt, sjøl om det tok noe tid. Resultatet ble innviet med tilfredsstillende resultat etter skituren fredag.

Ventilasjonen ferdig montert og første prøvekjøring er unnagjort. Det kreves innregulering, innbygging for å støyskjerme noe mer, og jeg må finne ut hvordan vi kopler til kjøkenventilator.

Fjerde kulepunkt var mer arbeidssomt, men også det kom noenlunde i havn. Gjenstående arbeide er kanal for tilkopling av kjøkkenvifte, da jeg ikke helt skjønte hvordan man kan kolpe til en standard ventilator uten at ventalsjonsaggregatet drar for fullt hele tida. Her trenges konsultasjon med leverandøren for å avklare løsningen.

Fredag var det tett tåke i Holmenkollen, og litt også rundt Gaustatoppen.

Advertisements

Sola – og hemsen

Feltet ligger nordvendt. Det medfører at det er flott kveldssol om sommeren, men om vinteren er det heller dårlig. Denne helga tittet den fram igjen over åskammen, etter å ha vært fraværende på tomta fra tilsvarende tidsperiode før jul. Ikke noe kraftig solstek der den gjorde sitt for å skinne inn i stua gjennom bjørkeskogen som ligge roppover lia, men vi så nå lyset, og det er jo trivelig. Og åskammen er slik laget at sola subbet over hele vegen fra ca kl 1100 til nærmere kl 1500. Det innebærer at nå går det fort framover med mer og sterkere sollys, etterhvert som den stiger høyere og høyere. Enda er det nok en drøy måned til den sklir også over Gaustatoppen, men da bllir det til gjengjeld aldeles strålende!

Heidi og Kai reiste oppover lørdag morgen. Det var kaldt vintervær med sol begge dager. Det kaldeste på turen oppover var minus 28. Oppe ved hytta var det «bare» minus 13. Skiløypene fristet umåtelig, og det ble helgas hovedprioritet.

Nå har det arbeidet på hytta i vårt fravær. Fredag var e-verket der og koplet forsyningskablen inn i skapet og koplet opp måler. Senere i uka har rørleggeren vært der, og kommet godt i gang med badet oppe. Ikke ferdig, men mye er gjort med en arbeidsdag til. Så nå kommer framskittene på løpende bånd.  

Legg merke til at hovedstrømkabelen går pent og pyntelig opp i skapet. Det var deilig nå byggeskapet var på plass med strøm, men nå var det deilig endelig å bli kvitt den. Så ryddig det ble!

Utenom det var Heidi flink og beiset senga på det ene soverommet, og taket i hemsen. Kai klargjorde litt for innbygging av ventilasjonsrørene og til rom for «styringssentral» for stjernehimmelen i taket på hemsen. Så var det golv, og i løpet av helga fikk Heidi lagt nesten hele golvet på hemsen. Riktig flink, var hun.

Heidi godt i gang med golvet på hemsen.

Heidi nesten ferdig med golvet på hemsen.

Kai lektet ut sørveggen i stua. Nå mangler det bare opplegg for det elektriske, så er det klart for å paneling.

Forøvrig gikk helga  med til planlegging av kjøkken. Her er det mange muligheter, men vi skal bygge bare ett kjøkken.  

Dette ble da ikke helg med bare strijobbing, men deilig å kunne bruke hytte til det den egentlig også skal brukes til.

Herreavdelingen

Jeg inntok hytta torsdag kveld, medbrakt trapp i løse enkeltdeler.

I løpet av fredag ankom Herreavdelingen. Mine gode kamerater Bjørn Nyquist, Arnfinn Erlien, Bjarne Palm og Martin Rønningen. Alle studiekamerater fra Trondheim på slutten av 70-tallet, for flere også ved Holmen Gymnas på Tynset.

Det ble ei særdeles sosial og trivelig helg, riktig hyggelig å treffe disse igjen. Jeg har hatt brukbar kontakt med disse hver for seg, men det har blitt sjeldent at alle møtes. Mer enn 15 år siden sist. Det ble utvekslet minner, redegjørelse for andre felles kjente, mye skjemt og skrøner, og også dyptpløyende og eksistensielle diskusjoner. Lett ledsaget av litt god rødvin.

God stemning om kveldene.

Men gutta var også skikkelig iherdig til å jobbe. I løpet av lørdag formiddag var trappa oppe. Den ble løst som et fellesprosjekt. Førstegangstrappemontører som vi var, gikk det ikke helt knirkefritt. men vi fikk det til. Foreløpig er ene senterstolpen noe skjev, men vi får se om vi får gjort noe med det.

Trappeøkt 1 . Prøveoppsetting av yttervangene. Fredag kveld.

Etter prøveoppsettingen satt vi merker, og så tok vi alt ned igjen. Deretter begynte vi montering av nederte seksjon.

Så monterte vi opp nederste seksjon. Da begynnte det allerede å se gromt ut.

Så mellomseksjonen, og til slutt toppseksjonen. Den strevde vi med, da skal jo alt inn der det har vært planlagt. Som regel er slikt lettere sagt enn gjort. Heller ikke hadde vi erfaring med hvordan man pleier å gjøre slikt.

Til slutt kunne arbeidslaget posere i den flotte trappa.

Trappa ble riktig fin. Flott møbel, og den gir gangen et helt annet preg.

Etter skitur organiserte vi to arbeidslag. Bjarne og Arnfinn pusset pipa bak stålstolpen. Dette har vært en nøtt. Å pusse pipe bak en bærestolpe er jo ikke direkte enkelt. Det framkom forslag om å fjerne stolpen, men det ble forkastet av byggherren. Å kasse inn stolpen ble også forkastet, i hvert fall i første omgang. Da fikk vi heller plundre litt bak stolpen. Men etter et møysommelig og godt utført arbeide, klart bedre en «alminnelig håndverkerstandard», ble resultatet riktig flott. Nesten så det ikke kunne sees at stolpen hadde vært i vegen.

Bjarne pusset pipa bak stolpen!

Neste øvelse var ferdigoppkopling av ventilasjonsanlegget. Utfordringen var å finne hull ut uten å støte på stolper eller andre viktige bygningslementer. Her måtte vi gjøre flere forsøk, men til slutt ble det hull i veggen, og avkast/tilluftboksen utvendig ble montert opp. Dessverre manglet det noen bend for å kunne gjøre ferdig tilkoplingen, men det kommer straks neste gang. Tilkoplingen ut er tross alt den mest arbeidssomme operasjonen.

Arnfinn sjekker hullene ut for ventilasjonskanalene.

 

Bjørn monterte ventilasjonskassa utvendig.

Innimellom var det nedforing og platelegging/paneling av tak på hemsrommet. Og sannelig, i løpet av søndag var det på det nærmeste ferdig, bare tilpasning mot midtdrageren gjenstår.

Martin pusset ovnsglassene mens han ventet på frokosten.

Det var ei særdeles vellykket helg med mye godt utført arbeide. Deilig endelig å ha trappa på plass. Ikke minst det sosiale var en højdare denne gangen.