Torv på taket – og bums i bakken

Pinsa var  langhelg, og torv på taket var pinsens høydepunkt.

Sigbjørn og Kai tjuvstartet allerede med avreise opp onsdag kveld, og torsdag til lørdag gikk med til forberedende arbeider. Vi satte opp takrenner mot nord, la opp moldvarder og vortepapp. Beslag på pipa og lufteventil hørte med. Været var til de grader med oss disse dagene, og det var god varme i sola oppe på det svarte taket.

Fredag før pinse hadde bedre vær enn de aller, aller fleste i fjor sommer.

Ja, så varmt var det at Sigbjørn foreslo å holde på litt inne på slutten av fredag. Istedet ble det panelt noe vegg på veggen mot nord, og den første veggflaten ble panelt.

18 tonn torv ble kranet opp på taket. Glad vi slapp å bære disse opp.

Mandag ankom 18 tonn torv, og vi var mannsterke for å følge opp. Også hyttenabo Terje var innkalt for å bistå. Leverandøren Hallingtorv leverte torvbrikker, som måtte lempes av pallen og legges ut, nærmest som mursteiner. Det fungerte i og for greitt, men det var en kunst å holde dem hele til de var plassert. Mange kollapset i armene våre, og landet der vi var. Men på 4 timer hadde vi lagt ut over 140 m2 torvtak, og alt var bra.

Opp på taket, og utover.

 

Men så kom dramatikken. Takarbeider kan jo være spennede nok, men vi regnet ikke med at det var turen i stigen som hadde størst risiko. Eller kanskje derfor. Kanskje er det uheldig med lange skift, konsentrasjonen går jo ned etterhvert.  Kai skulle ned av taket for å sende hjem karen med torva, da han tråkket feil i stigen og ramlet ned et par meter. Det kunne gått bedre, men også langt verre der han landet ved siden av en større stein.

Ikke noe forslått hode, og ingen brudd i armer og bein. Men skuldra helt ute av ledd var plagsomt nok. Så var det på nytt tur til Rjukan sykehus, der det etter diverse undersøkelser etterhvert ble gitt narkose, og skulderen «dratt» på på plass, visstnok med en del fysisk makt.

Læring? Man skal vel ikke kreve trapp med rekkverk istedet for stige, men mulig det er lurt med mat i mellom på de lange øktene. Her var det nok konsentrasjonen som  sviktet, og ikke nødvendigvis for usikrede forhold.

I alle fall – skuldra bllir bedre, og det er ingen avrevne leddbånd.

Denne fredagen var Kai oppover en kveldstur (etter å hå vært på Kongsberg på møte) for å se etter telefonen, rydde plast fra pallene, og å så på taket. Det ble bare med  kveldsturen.  Etter noen aktive helger, passer det å roe noe ned.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s