Farger og golv

Forrige helg var Heidi på jentetur alene. Det var like mye for å prøve ut om hun ville finne seg til rette alene der oppe.

Det gikk rikitg bra. Hun både trivdes, gikk skiturer og beiset vegger og tak.

Det store soverommet ned fikk farge "Hassel". Sunniva og Eivind ønsket denne fargen.

Kjellerstua fikk en gulfarge. Her bestemte mor og far.

Takene blir beiset hvit "kalket".

Denne helga var Kai og Heidi oppe, og helgas hovedformål var å legge golv i det store soverommet nede. Så gjort.

Golvet ferdig på soverommet nede.

Det ble den lengte reisen opp vi har hatt så langt. På grunn av isras, var vegen fra Rjukan opp varslet stengt, og vi la derfor turen over Tuddal sent fredag kveld. Vi rakk bommen opp før stengetid kl 2300, men der sto køa. Selv om det var vårlig i lavlandet, var det kraftig vind og snøføyke på fjellet. Etter sigende var brøytetraktoren på veg over fjellet for å brøyte.

Etter en stund kom den tilbake, og vi ble sluppet i veg opp på fjellet. Og stemmer- her var det skikkelig uvær, med kraftig snøføyke. Oppunder den siste stigninga var det ny stopp. 

Etter langt og lenge kom en kar og spurte om vi hadde piggdekk. «-Nei»  «-Da kommer dere ikke over, det er for glatt». Så dermed hivde vi oss ut i blåsten for å legge på kjettinger. Det hadde vi ikke øvet så mye på, så vi strevde lenge før vi fant knepet som gjorde det langt enklere.  – 6 grader og kraftig vind tapper varmen, så vi måtte holde på der vi  plundret relativt sommerkledt.

Etter en halv time var kjettingene klare, og vi jumpet inn i bilen og satte varmeapparatet på full varme. Det var det virkelig behov for.

Etter enda ei stund kom karen og sa at vi måtte snu; det var ikke mulig å komme over. Brøytetraktoren hadde også plundret.

Det ble både fysisk og mental nedtur, men likevel lett å forstå. Denne fjellovergangen går på nesten 1300 m høyde, og vinterværet i slik høyde er slett ikke til å spøke med. Jeg tror mange mangler begreper om uvær i vinterfjellet.

Gladmeldingen var at vegen fra Rjukan nå var åpnet, så det var bare å legge i veg de 2 timene med kjøring rundt. Kl 0230var vi framme. Da hadde turen vart i 6 og en halv time. Ny rekord i den enden av skalaen.

Vi har litt panel i taket….

Denne helga hadde Kai selskap av kollega Trond for å legge panel i taket. Og det ble det. Det ble panel i soverommet nede, i gangen nede og i kjellerstua.

Panel i taket på det store soverommet nede.

Panel i taket i gangen.

Takpanel i kkjellerstua.


Dessuten satte Kai opp dør til hemsen (bort med teppene), og noe mer ventilajksonskanal ble bygd.

Trond og familien har leid hytte til vinteren rett ved toppen av stolheisen, så det blir riktig hyggelig med kjentfolk i nabolaget til vinteren igjen.

Neste helg skal Heidi ha med seg jenter på tur. Så får vi se om det også hjelper på noe. Det skal i hvart fall være muligheter til å få beiset noe panel.

«…effektiv med maskinpistolen…»

Heidi har blitt riktig effektiv med «maskinpistolen» – som hun kalte spikerpistolen for. I løpet av påska har hun panelt både det siste soverommet nede og kjellerstua. Impopnerende bra innsats.

Heidi var imponerende effektiv med "maskinpistolen" i påska.

En svamp i drikkevannet.

Vi hadde kaldtvann igjen. Rørleggeren hadde vært oppe og plukket ut en svamp fra tilførselsrøret for kaldtvann. Det kan bli spennende å etterforske hvordan denne har kommet seg inn dit.

Badstudøra på plass.

Påska begynte fredag før palmesøndag, da min gamle og gode venn Arnfinn og jeg ankom utpå kvelden. Været denne helga var fint, så vi nøt sola, utsikten og mimret over gamle dager vel så mye som vi snekkerte. Men vi satte i hvert fall opp et par vannbrett ute, satte inn badstudøra og gipset ferdig soverommet nede.

Gode kamerater som koste seg i sola både ute og inne.

Søndag kveld ankom resten av slekta, og det var klart for påskeopphold.
Sunniva var også med, og hadde med venninne Christine. De skulle kjøre brett. Dessverre – de rakk såvidt å kjøpe 3-dagerskort før Christine falt og slo kneet ganske stygt. Det ble igjen tur til legevakta i Rjukan. Her ble det konstatert at hun hadde slått seg kraftig, men det var ingen brudd. Med utdelte krykker ble resten av oppholdet langt mer rolig enn planlagt.

Så da var det litt sykestue der disse dagene. Christine med ødelagt kne, Sigbjørn ikke restituert etter kragbensbruddet, Sondre hadde tråkket over ankelen på skolen, Heidi med forkjølelse på nedtur og Kai med forkjølelse på full opptur.

Men handlingslammet var gjengen ikke. Som nevnt ble det lagt til rette for paneling i soverommet og kjellerstua, og panel kom på plass. Lys i gangen ble også montert opp, testet og funnet tilfredsstillende. Tak i vasketrommet ble også satt opp og malt.

Sigbjørn og Eivind satte opp utlekting i kjellerstua.

Lys på plass i gangen.Men ikke helt ferdig....

Ungdommen reiste hjem tirsdag kveld, men bestefar kom opp onsdag morgen for å gjøre ferdig lister og utforinger på det minste soverommet nede. Og voila – første rommet ferdig!

Bestefar har gjort ferdig det første rommet.Både han og vi var fornøyd med resultatet.

Tinka synes de lave vinduene gir ypperlige muligheter til å følge med ute.