Vinter – uten vann

Så tar vi fatt på ettervinterenes arbeidsøkter. Etter en noe roligere periode i jula og så langt i januar, vil vi forsere mer i februar og mars. Følg med!

Denne helga var bare en liten «oppvarming» – og knapt nok det – etter at vinterkulda som har holdt det gående etter jul nå begynner å slippe taket noe.

Elektrikeren var oppe og monterte sikringsskap, og om 14 dager ligger det an til faststrøm på måler. Men så langt vil det gå i byggeskap og skjøtekabler.

Sikringsskap i farta...

Helga nedtur var at vannet i hovedladningen var frosset. Hverken vi eller naboen hadde vann. Skituren ble droppet, istedet ble det rusletur.

Gammeldoen kom til heder og verdighet.


Gammeldoen kom til «heder og verdighet»,
og vannkanna ble igjen vår vannkilde.

Heidi har langt på veg panlet ferdig deet ene rommet nede, mens Kai ble holdende på litt her og litt der, og uten egentlig å ha gjort noe spesielt.

Den store oppturen var rundtturen i vinterlandskapet. Stemingen var fantastisk denne helga, med flott og mystisk vinterlys, og masser av snø på trærne. Skogen var fylt med dyp nysnø, og det var flotte skiforhold. Og helt øverst, der er arbeidene med fjellheisen opp til ca 1150 m i full gang, ventelig åpnes den i februar. Nyt bildene.

Det begynner å bli bra med snø.

Hyttene i lia.

Straks en heis til - oppe på fjellet.

Toppen i vinterprakt.

Vurdering – Gaustablikk skisenter

Som jeg sa i forrige post hadde jeg vært å testet ut det Gaustablikk har å tilby av nedoverbakker for de som liker slikt. Slik som meg. Gaustablikk er kanskje ikke av de mest kjente alpintsenterene i Norge, slik som Hemsedal, Hafjell og Trysil, men for de som aldri har vært der før tror jeg størrelsen vil komme som en overraskelse. I følge deres egne nettsider har de 9 heiser og 34 kilometer bakke. Noen er bratte, andre er lange, og noen er begge deler. Jeg har ikke på forhånd bestemt hvilke kategorier jeg skal vurdere utifra, så jeg bare skriver ettersom jeg kommer på.

1400(!) meters T-heis, går 100 meter unna hyttedøra 🙂

Variasjon: En god bakke skal ikke bare være rette løyper hele tiden, det kan fort bli kjedelig. Litt svinger her og noen høydeforskjeller der gjør alt mye mer spennende. Dette finnes det absolut nok av på Gaustablikk. Noen bakker er slakke og lange, og passer utmerket for de som ikke ønsker så stor fart, men heller ta det litt mer ro og bare «cruse» nedover. Andre bakker er derimot så bratte at magasuget kommer i de mest heftige hengene. Vi snakker sikkert opp i 30 graders fall, uten at jeg er så stø på øyemålet akuratt her.

For familien: Helt topp. Gaustablikk har helt klart rettet hovedfokuset sitt mot familieturer. Vi har en «båndheis», et slags transportbånd, for de aller minste som kanskje har sine første turer på ski, det finnest tallerkenheiser som ikke går alt for fort i bakker som ikke er alt for bratte for de som har vokst fra rullebåndet, det finnes flere T-heiser for de etter der igjen, og såklart 2 store fine stolheiser. Den ene splitter ny nå i vinter. Avhengig av hvilken heis man tar kommer man til forskjellige bakker. De bratteste bakkene er i skråninga ned mot Rjukan, og i bunn av disse er det to stolheiser og en T-krok. Den eldste stolheisen går opp mot toppen ved hotellet, den andre, splitter nye, går bort til det helt nye bakkeområde – der vi bygger hytte.

Her er bilde fra toppen av "Fyriegg Expressen", tatt mot den gamle delen av anlegget.

For de som kjører fort: Gaustablikk har stadig vekk besøk av «proffer», som er der å trener slalom. Blandt annet har Aamodt leilighet der oppe, det sveitsiske landslaget har vært innom flere ganger, og… Ja, det sier vel sitt. Eneste negative for deg som oppsøker fart er at det i noen bakker er kryss, altså to bakker som krysser hverandre, som man må passe på å se seg godt for.

For de som liker park: Det er nok dessverre her Gaustablikk kommer dårligst ut. Jeg fikk ikke alt for mange timer i bakken, men jeg tror jeg skummet gjennom det meste. Jeg fant ikke et eneste hopp, noe jeg selvfølgelig syntes var dumt. Jeg har likevell troen på at det kan komme litt senere i sessongen, i og med at det i følge ryktene pleier å være noen hopp der. Jeg fant derimot et par rails, tre-fire stykker. Det er da litt.

Pudder: DET er det nok av her. Når det utover vinteren samler seg opp over en meter snø, og temperaturen som oftest ligger under null er føret kanskje det gaustablikk scorer best på. Utallige of-pist muligheter, fra de bratteste skrenter til slakkere bakker. Du skal være god, (eller dårlig, da), hvis du ikke klarer å finne din egne ukjørte of-pistløype.

Bonus: Her har vi noe stilig som ikke veldig mange andre skisteder i Norge har å tilby. Inne i Gaustatoppen, altså fjellet, går det en togbane. INNE i fjellet. Denne har skianlegget klart å skaffe en avtale på. Man skal kunne ta togbanen fra foten av fjellet, det er planlagt T-krokheis fra skianlegget bort til «stasjonen», og helt opp til toppen der tårnet står. Da er du oppe på 1880 meter, og du har da omtrent 1200 høydemeter ned til nederste punktet av resten av skisenteret. Gaustatoppen er kanskje det råeste du kan oppleve i området, og en tur ned på ski eller snowboard er absolutt helt rått, og til å annbefale på det sterkeste til de som tørr slikt. De 5 minuttene det tar å kjøre ned er til og med verdt 3 timers slit med å gå opp til fots.
Jeg er ikke helt kjent med detaljene på hvordan denne ordningen kommer til å fungere i praksis, men jeg regner med at denne togturen opp til toppen kommer som en ekstra billett i tillegg til heiskortet.

Frister det med en tur ned her, men det er litt i det meste laget å gå opp? Ikkenoe problem, du kan jo ta toget!

Oppsumering:

+ Mange bakker, mye variasjon
+ Har bakker både for de yngste og de eldre
+  Med tre nye heiser på ett år er dette et sted i utvikling
+ Mye sol i de fleste bakkene
+ GAUSTATOPPEN
+ Flotte naturopplevelser
+ Mye natursnø

– Ingen snowboardpark
– Har du dårlig gli på skiene kan det være noen bakker som i små partier rett og slett ikke har nok fall, og du må ta bena fatt.

Fast blogger – fotospesial

Hytteprosjektet på Gaustablikk foregår ikke bare under foten av Telemarks høyeste fjell. Det å bygge hytte fører med seg både forarbeid og etterarbeid. Det kan foreksempel være å gjøre de nødvendige innkjøpene til turen, vaske bestikk og tallerkner når vi kommer hjem, og vaske arbeidsklær en gang i mellom. For meg hadde ikke etterarbeidet mye med selve progresjonen i bygginga å gjøre, men jeg vil tro at du syntes det var en viktig oppgave. Hver gang vi kom hjem fra Gaustablikk satt jeg meg ned, la inn bildene fra turen og oppdaterte bloggen.

Når jeg så dro i forsvaret i slutten av September var det Kai som overtok denne oppgaven. Jeg ble flyttet fra Gaustablikk, fra kameraet og datamaskinen – over til andre siden, lik som deg. Jeg ble en leser av min egen (og resten av familiens) blogg. Hver mandag, og noen ganger andre dager også, fant jeg meg en datamaskin, klikket meg inn på Midtskogens hytte på Gaustablikk for å sjekke om noe nytt hadde skjedd. Noen ganger var det stille veldig lenge, andre ganger var det større oppdateringer. Men det var likevel noe far i huset var dårlig på. Gang på gang skrev han i bloggen: «Glemte kameraet på hytta», «Glemte å ta bilder», «Tom for strøm» osv. Vi lever i en visuel verden, med tv, film og data. Internett har mulighet for bilde, og internett TRENGER bilder. Nå sitter jeg igen bak maskinen etter en Gaustablikktur, for å legge inn denne fotospesial-posten, der det er en generell BILDE-oppdatering over hytta.

Vi dro opp torsdags kveld, Kai, Heidi og jeg. Målet for turen var jo selvfølgelig å få gjort litt også, men jeg var veldig gira på å få testa bakkene. Mor&Far trodde det kom til å bli for kaldt denne helga, og lot derfor langrennskiene sine stå igjen hjemme. Det angret de på når de kom opp. Spesielt Kai:

Det var ca -15, skyfri himmel og hvitkledde fjelltopper. Du verden så fint det er på fjellet en slik vinterdag.

Som dere ser fikk jeg nesa utenfor hyttedøra, selv om det ikke var før lørdags morgen. Jeg måtte dra hjem i totiden, men de to andre drar hjem i morgen. Lørdag kom også Steinar for å fortsette sitt prosjekt med det elektriske. Det er ikke bare-bare, så mange finesser det blir i en slik «hytte». Fiberkabel inn, mulighet for kablet nett i alle rom, varmekabler her og der, spotter i taket osvosv.

Jeg lovet fotospesial, og har nå klart å skrevet en hel del likevel. Da blir det bilder fra nå av.

Slik ser nå stua ut fra verandadøra mot soverommene i 2. etasje.

Dette blir byggets nest største soverom, og er helt bakerst i kjelleren. Det fungerer nå, slik som de fleste andre rommene også, som lager.

Det største som har skjedd siden jeg dro i september, selv om jeg også var der i november en gang, var at vi har fått et nesten helt ferdig rom, som Kai har tydelig skrevet på de forrige postene. Badet. Det befinner seg i kjelleren, og er nummer 1 av 2. Det andre kommer nok ikke til å bli ferdig på en god stund, og er heller ikke like stort.

Badet nede, skal bestå av dusj, badstue og badekar. Og selvfølgelig do og vask.

Til høyre skal det være et badekar, og åpningen i midten skal bli døra inn til en liten badstue.

Her er begynnelsen på dusjen. Den er ikke helt ferdig, det mangler nemlig kabinettet.

Et rom som også har kommet lang på vei, men har stått litt i skyggen av badet, er vaskerommet. Det er også flislagt på alle kanter, døra er på og varmekablene i gulvet er på.

Vaskerom med utslagsvask og en gigantisk varmtvannsbereder. Vaskerommet er et "teknisk rom", og vil bestå av sånne ting som alle hus har. Vannsystem, hovedkran osv. Nesten viktigst av alt skal det etterhvert komme et tørskeskap til å henge våte klær til tørk.

Som jeg sa fikk jeg på meg klærne og vendte nesa utenfor hytta. Målet var for det meste å teste ut bakkene, og av det har jeg planer om å skrive en liten vurdering av bakken på denne bloggen etterhvert. Men jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte ta en liten runde med kameraet ute også.

Dette er utsikten fra toppen av heisen som går 100 meter unna hytta, over Rjukan-dalen og mot vidda på andre siden.

Skilt som viser hvor du skal kjøre. De fant jeg nyttig, for det er maaange bakker der!

Jeg vet ikke hva som stjeler mest fokus? Mitt nye snowboard, eller Gasutatoppen med sine 1880 høydemeter. Du syntes snowboardet? Jeg og!