Noe ligner ferdig

Sigbjørn er denne uka hjemme fra militæret, og da var en arbeidstur til hytta på ønskelista. Det var selvfølgelig ikke motvilje til stede i forhold til å innfri det ønsket. Mandag kveld var Sigbjørn, Heidi og Kai på tur oppover.

Og selvfølgelig ble det fart i sakene. Mye fordi Sigbjørn er en pådriver og en effektiv arbeidsmaur, og at Heidi også står på når hun er der, men også noe på grunn av det nå var duket for arbeider som lett gir mer synlige resultater.

Paneling av veger og tak på stort soverom var på aktivitetslista, og det ble effektivt gjennomført, inkludert å legge gipsplater i taket og lage nytt oppheng for taket med lydbøyler. Det ble ikke tatt bilder som viser det, men det ferdige resultatet ble selvfølgelig fotografert.

Første rommet ferdig panelt.

Etterpå bar det rett opp på hemsen, hvor også 2 vegger ble panelt. Nå står taket igjen. Det skal være relativt overkommelig, men vi må gjøre ferdig en diskusjon om belysning av rommet før vi kommer dit.

Endeveggene på hemsen er også panelt.

Kai holdt på innimellom i badet og vaskerommet med legging sponplater og baderomsplater på veggene. Det nærmer seg også her at det skal legges ytterste laget – fliser.

Våtromsplater montert på vaskerommet.
Snart er vi i gang med flisarbeider.

Utenom dette er baderomsinnredning og flisevalg for våtrommene, fargevalg på panel på soverommene, og belysning det som diksuteres rundt matbordet og på kveldene hjemme for tiden. Mange alternativer. Det blir nok tilgjengelig bilder av foretatte valg framover mot jul.

Reklame

Grisevær ute

Også denne helga var det grisevær ute. Det gjaldt fredag og søndag.
Men i og for seg gjorde det ingen ting, for planen var innearbeide hele helga.

Fredag: Mildvær, vind og holke.
Søndag: Grisevær med regn og snø.

Helgas ene hovedaktivitet var montering av ventilasjonsanlegg. Det ble såvidt påbegynt forrige helg. og nå var planen å få det ferdig i våtrommene nede og på soverommene oppe og hems. Det ble nesten ferdig – det gjenstår litt på hems, men her må det paneles noe vegg først.

Vi fikk imidlertid avklart de vanskeligste utfordringene, og nå er det klart for å plate ferdig og sette i gang med membran og fliser på alvor.

Lørdag var ellers en dag utenom det ordinære. Jeg våknet til klart og mildt vær, men Gaustatoppen badet og nysnø og sol.

Grunnet til at jeg våknet, var bråk fra et helikopter, nesten rett over hodet. Det hadde arbeide med å løfte på plass resten av master og mastepåbygg til den nye stolheisen. Det gikk unne, helikopteret kjørte uavbrutt opp og ned, og det var ikke lange turen for å «sette fra seg» transporten. Det inkluderte oppmontering. Utpå dagen var det slutt, og når jeg reiste ned søndag var både helikopteret og utstyr til master på stolheien som har vært på lager ned ved Gaustablikkveien, var borte. Så da er det nok alle mastene ferdig montert.

Helikopteret svinger nedover en travers til en av mastene til stolheisen.
En liten svipptur, så var det ny tur med ny remedie.
Her gikk det unna, jobben var tydeligvis godt planlagt og organisert.

Helgas andre jobb var elektroarbeide. Elektrikeren kom lørdag. Begge varmekablene var hele, og nå er de koplet opp og tatt i bruk. Også varmekabelen til vannledningen ble koplet opp.

Det er mye mikkmakk med elektroarbeidene på våtrom og badstue. Bereder, badstuovn, boblebad og varmekabler skal ha sine egne kurser, og flere andre kilder trekkes helt tilbake til sikringsskapet. Takspot i badet skal koples mot trafo. På vegg til badstu skal det ikke være trekkerør og bokser, og på badet skal koplinger ligge godt unna vannsprutsoner.

Taket til badet
- klart for ventialsjon og spotbelysning.

«Nå lurte jeg dere….»

Hytteblogg er fascinerende greier. Den siste tiden har besøkt på bloggsiden økt betraktelig.
Bloggstatistikken gir betydelig informasjon. Jeg kan lese at i løpet av søndag var det 45 innslag på bloggsiden. Altså – 45 personer – har vært nysjerrig på hva vi har utført siden sist! (Eller noen har vært nysjerrig flere ganger i løpet av dagen..)  
Statistikksiden kan også fortelle hvilke søkeord folk bruker som kommer seg tilfelig fram til siden, eller om noen kommer fra henvisere fra andre nettsider.

Og sannelig. Siden er ikke bare besøkt av venner og kjente som ønsker å følge med på prosjektet vårt.
Finn Arne Jørgensen er teknologi- og miljøhistoriker, bosatt i Trondheim, hvor han for tiden arbeider som postdoktor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Her bygger han opp en forskningsgruppe for miljøhistorie. Han har en blogg som følger han gjennom skrivingen av boken Hyttedrømmen: Historien om den norske hytta, 1850-2010.
http://www.hyttedrommen.net/

Her har han ramset opp 40 – 50 hytteblogger han har funnet på nettet, og beskrevet en slag sosial verden. Flere av disse har referanser til hverandre, og får oppdatering når f.eks. jeg legger inn nytt innlegg på min blogg. Og slik sprer det seg videre. Forskjellige nettsteder med interesse for hyttefolket har sporet dette opp, og igjen refert med linker. Og sol.no har rangert vår blogg som en av topp 5 favoritt-hytteblogger. Vi må være litt stolt av det.

Jeg fant også en blogg i oppstarten for noen som hadde kjøpt hyttetomt på Gaustablikk i høst. Etter bildene ligner det på «vårt» felt. Beskrivelsen for forløpig planfase ligner mye på vår situasjon for vel et år siden – Ønske om ei lita, nett hytte, men med god plass til mange mennesker….

Søndag var det altså 45 innslag på nettsiden vår. Antakelig har mange registrert at det jobbes i helga, og så avlegges det umiddelbar rapport etter hjemkomst søndag kveld. Men denne gang ei.
Ikke for å gjøre alle dere et pek, det bare ble slik. Ellers synes jeg det er riktig hyggelig at dere følger med.

Vi er nå i en fase med mye arbeide uten så syn lige resultater. Denne helga lempet vi inn 640 kg fliser og fliselim, 18 gipsplater, 6 sponplater, og ca 300 m2 invendig panel ble måket fram fra snøhaugen og bært inn i bygget. Ellers ble installasjon av ventilasjonsanlegget påbegynt, jeg dro trekkerør til soverommet oppe, noe mer til badet/vaskerommet,…og vips så var den helga over.

Det er godt å ha mange stikkkontakter, og datakabel må selvfølgelig legges til hvert soverom. Hytte er ikke lenger hva det var.

Heidi og Sondre legger gipsplater på innvendige soveromsvegger.

Plutselig vinter

Plutselig var det full vinter.

Laveste snødybde på tomta.

Vinterlig

Nå var det også ordnet med brøyting, men brøyteordningen er nok i innkjøringperioden enda. Søndag var det mildt, og vi slo gjennom 10 – 20 cm.

Jeg har vært spent på hvordan vinden ville legge fra seg snøen på tomta. Denne gangen var det kraftig vind fra øst under snøfallet. Nå lå det bra. Litt ulempe var at det haddde fokket seg opp på terrassen for overbygget, så her kan det samle seg en betraktelig snøtyngde. Det positive var at taket var det stedet det var minst snø. Kanskje 20 cm jamnt over. Ingen spesielle oppfokninger. Det var betryggende og beroligende. Dermed ser det ut til at vi kan se lett på det med måking av tak. Det var heller ingen andre uhåndterlige snøfonner. Men annen vindretning kan gi andre forhold.

Minst snø på taket. Flott vinterstemning.

Helga store begivenhet var imidlertid testfyring av ovn og peis. Alt var som tidligere nevnt, klargjort sist. Bare å sette i fyrstikken.
«Har du fyrstikker, da?»
????
Nei, det hadde far ikke tenkt på. Men heldigvis kom vi på det før vi klatret fjellet fra Rjukan, så RIMI Rjukan solgte lighter og tennbriketter på fredag kveld.

Den første 'fyrstikken'.

Resultat: Peisen nede brant så det freste. Ovnen oppe slet mer, men kom seg utover kvelden. Likevel ikke fullt så sprek. Usikker på om etterbrenningen virket riktig. Men varmt ble det. Lørdag fyrte Kai så Heidi syntes det var for varmt i huset. Da var det i hvert fall over 12 grader.

Ikke lenger stillongs og ekstra ullgenser/boblejakke for arbeide innedørs.

Fyringen hjalp ute også, for både lørdag og søndag var det mildvær.

Hvorfor er det ikke full fres i ovnen oppe?. Den har kammer som gir mulighet for å kontrollere tillluften, og slik jeg har bygd den, skal den hente all forbrenningsluften fra ventilert pipe. Tanken har vært at ovnene skal være selvforsynt med luft, og ikke forstyrre balensen i ventilasjonsanlegget som også skal monteres.
Jeg har ikke full oversikt over hvordan peisen nede er bygd. Den har luftinntak, men jeg tror den også henter luft fra rommet. Altså – har uansett tilgang.
Så hypotese 1 er da at ovnen oppe har en dårligere konstruksjon, eller hypotese 2 – at ventilert pipe ikke virker fullt så elegant i praksis som prduktinfoen beskriver, slik at det ikke oppnås full tilgang.
Noen som har relevante erfaringer?
Jeg kan jo finne svaret ved å sprette opp tilluftrøret for ovnen, men det sitter litt langt inne foreløpig.

Ellers var det forberedelser til bad, og ymse andre attåttiltak. Veggene på hemsen er lektet ut.

Heidi og Eivind i aktivitet på hemsen.

Det drar seg til med synlige utearbeider også. Sondre og Kai forberedte panel på veggflaten over de store vinduene, og de første partiene utepanel er nå beiset. Det blir fint å få noe ferdig ute også, og samtidig vist fram farge.

De første panelbordene klar for utendørs oppgaver.

Det er itt’nå som kjæm tå seg sjøl…

Så var jeg på vinterfjellet igjen. Ved ankomsten torsdag kveld var Gaustatoppen badet i vinterlig måneskinn. Utrolig majestetisk.

Fredag morgen ankom rørleggeren. Han gjorde seg ferdig med oppkoplingen av rør oppe, og borret hull i taket for luftekanalen. Min jobb var å gjøre det tett igjen. Utstyrt med varmelampe lagde jeg «sommerføre» de nærmeste 20 cm rundt lufterøret oppe på taket. Så tettet jeg med Wakafleks og fuge.

Rart det ikke finnes ferdiggjorte løsninger for dette. Slike settes jo opp på alle hus, så det burde jo være et marked for prefabrikerte, lettvinte løsninger. Hverken byggvareleverandøren og rørleggeren visste om noe smart som kunne kjøpes. Istedet måtte jeg altså både tenke ut løsningen og finne fram til byggemetoden og materialbruk sjøl. Ikke den mest kreative løsningen, men det duger nok.

Sett noe lignende før? Jeg må nok sette på noe netting foran åpningene før fuglene skal bygge rede til våren.

Så var det pån igjen med pipa og ovenene. Etter mye slit fikk jeg satt opp peisen nede, og tatt hull inn i pipa. Utstyrt med nytt bor gikk jeg i gang med friskt mot. Men keramisk pipeløp er ikke bare-bare. Selv med regelmessig dypping i vannbeger mistet boret etterhvert den kraftfulle virkningen. De siste hullene gikk utrooooolig sakte. Men på kvelden fikk jeg hull, og røykrøret ble montert med ildfast masse.

Dagen etter gikk først med til å forsegle mer vindsperre på kneveggen. I dette til tider vindkraftige området pleier yrkessnekkere å ta dette på alvor. Vinsperren listes fast, og det fuges i alle tenkelig sprekker.

Så var det pån igjen på peisen igjen. Jeg skulle sette på skjøterør og bendet som skal ned på peisen. Da løsnet selvfølgelig røykrøret. Ikke bare at det jeg hadde gjort ble ødelagt, men hvordan skulle jeg da få dette til?
Det kinesiske ordet for katastrofe betyr visstnok både «krise» og – «mulighet». Løsningen denne gangen ble en «alt-i ett»-strategi. Da måtte jeg lirke peisinnsatsen på plass, og også lure inn peisinnrammingen. Og faktisk gikk det reltivt greitt, selv om peisen i seg sjøl var styggtung. Så dermed kunne jeg sette alt på plass og støpe igjen rundt hullet i pipa. Alt tok sin tid, men nærmere midnatt var jeg ferdig med både ovnen og pipa.  Selvtilfreds og fornøyd bevilget jeg meg da en konjakk for hver, selvfølgelig inntatt foran hver respektive ovn/peis.

Peisen nensten ferdig, i hvert fall klar for fyring.

Oppe inntok jeg antakelig en framtidig favorittplass i tiltenkt sofagruppe. Ved enden mot terrassedørea, vendt inn i hytta rett mot peisovnen, og med utsikt på skrå mot Gaustablikkområdet og rett til venstre ut mot dalen og Hardangervidda gjennom panoramavinduene. Der og da fikk jeg også ide om et stereoanlegg med hovedhøyttalere oppe på kanten ved hemsen. Det store, åpne rommet må jo være som skapt for å lytte til musikk. Sigbjørn får planlegge detaljene nærmere.

Etterpå tok jeg et skift med å grunne utepanel. Det gjorde jeg også søndag, samt at jeg jobbet videre med stenderverk og plater på vaskerommet og badet nede.

Det nåværende vaskerommet har sitt eget, hjemmekoselige særpreg. Legg merke til detaljene som understreker den gjennomførte stilen i bygget så langt. Spesielt kveilen med strøminntaksledningen, rett foran vasken, markerer både bruken av skjøteledningene som «golvpynt» ellers i hele hytta, og plasseringen av hovedkabelen understreker vaskerommet som et av de viktigste rommene i hytta.

Doen står forøvrig bak kjøleskapet, rett ved siden av.

Nåværende vaskerom har sitt særpreg.

Før avreise, for liksom å markere at ovn og peis nå er på plass, la jeg i ved, slik at når vi kommer opp neste gang, så er det bare å sette inn fyrstikken. Det blir flott.