Etterhvert er det lite av de store platene og de lange bjelkene som spretter opp dag for dag, og viser tydelig framdrift fra langt hold.
Nå må du inn i bygget for å se endringer, og heller ikke der er de lett å oppdage. Vel, ser du at det er støpt nytt golv på vaskerommet, og ser du samtidig er par tamper elektrisk kabel stikke ut av støpen, da kan du anta at det er lagt varmekabler. Mindre synlig arbeide, men utrolig kjekt å ha gjort likevel.
Det betyr også at byggeprosjektet er inne i en ny fase. Ikke lenger bare tak over hodet, men vi er i gang med å komfort i bygget.
Taket er nå omtrentlig tett. Etter befaring på taket i helga kunne jeg konstatere at vinden enda en gang hadde herjet med takpappen. Men den lå likevel der den skulle, selv om den ikke lå akkurat slik den skulle. Så jeg festet den igjen, med lister denne gangen. Finpussen får jeg ta til våren.
Sist helg var min gode venn fra skoletiden, Bjarne Palm, til stede på ei god arbeidsøkt. Han er flink med murerarbeidet, så det utfylte fint mine manglende ferdigheter på det området.
Han pusset pipa, så nå er den klar til å brukes.
På vegen opp hadde jeg med et solid billass. En peisovn, en peis, en peisinnramning, 12 sekker pussemørtel og 6 sekker støp fylte Caravellen godt opp, godt over ett tonn. Men det gikk bra. Det tyngste taket måtte vi selv gjøre med å få dette inn i hytta.
Murpuss tar tid, men vi fikk det gjort. Kort fortalt ble denne helga brukt til pipepuss, å gjøre ferdig pipa oppe på taket og å støpe ferdig baderomsgolvet. Montering av peisovn oppe i stua ble påbegynt, men etter at sokkelen var på plass, er det behov for «man-power» for å løfte ovnen på plass.
Bjarne kunne vært murer, dette behersket han.
Jeg og Bjarne utvekslet synspunkter på egnet metode for å lage hull i det kjeramiske piperøret for å sette inn røykrøret fra ovnen. Her har jeg fått mange formaninger om hva man skal gjøre og ikke gjøre. Det aller meste er egentlig frarådet. Den mest alminnelige anbefalingen er «kjerneboring». Men hva er det? Min kamerat Egil. som driver med kjerneboring, mente bruk av hans utstyr vil knuse både piperør og pipe. Bor med et lite bor, var hans anbefaling. Nei, for all del ikke bore, forteller leverandøren. Og bruksanvisningen til røykinnføringsrøret beskriver «sømboring» som alternativ metode, men ikke bruk av borhammer. Men hva slags bor? Det er neppe tenkt på alminnelig trebor, men skal man bruke betongbor uten hammerfunksjonen? Bjarne gikk også for å bore med et lite bor, for eksempel glassbor.
Bjarne i sving med murerskjea
Etter researh på nettet et par kvelden mener jeg å ha et klarere inntrykk av hva som er grei metode og hva som ikke er grei metode.
Det finnes store, diamantbelagte hullbor som settes på kraftig drill. Slik bor koster flere tusenlapper. antakelig er det slikt som «proffene» bruker, og er det som menes med «kjerneboring». Men jeg fant også en demofilm av Bosh Multiconstruction bor, også disse belagt med diamanter. «Den skal virke på alt!» Filmen viste bla.a. at den boret gjennom keramiske fliser som om det var treplater. Så nå har jeg kjøpt slik bor, og ser forventningsfullt fram til at dette går lekende lett til helga. Time vil sjå.
Nok en gang ligger fotoapparatet igjen på hytta. Så derfor får jeg ikke lagt inn bilder av blide Bjarne der han pusser pipa. Det får være til gode.
Derimot har jeg vært på GISLINE-kurs og lært å lage illustrasjoner fra avansert kartverk. Resultatet kan dere se nedenfor i morgen, da bildet ligger igjen på server på jobben.
Midtskogens hytte på Gaustablikk 