Plunder og heft

I helga var vi oppe igjen. Vinteren er i gang. Søndag kom det nærmere 10 cm snø, og guttene var i bakken ved hotellene. Årskort er kjøpt inn. Den bakken som åpner først er ikke den råeste i området, men tilbakemeldingen fra guttene var at dette var helt OK.

Helgas ambisjoner var å montere ovn oppe, peis nede, og å få satt opp plater på bad og vaskerom.
Vi kom ikke spesielt langt på noen av oppgavene.

Som nevnt i forrige innlegg var jeg usikker på metodikk for å ta hull på pipeløpet, men hadde fått tro på diamant belagt bor. Dette virket forsåvidt helt OK. men det står i beskrivelsen av i keramikk må det bores med vannkjøing. Vi slurvet nok med dette, og eterhevrt tapte boreevnen seg på borene. Men den største tabben var nok at jeg ikke avmerket godt nok, og det endte med at hullet vi borret opp var i minste laget. Så jeg slet med å åpne det bedre. Å borre ut mer litt ved siden av det som var borret opp virket dårlig, borret bare skled over til det store hullet. Så der holdt jeg på å karvet, helt til at jeg kom på at det var noe som hety vinkelsliper. Så vips, så var hullet stort nok.
Det neste problemet ble tilgang på ikke-brennende isoalsjon. Huset er fullt av Glava, men det er ikke brannbestandig. RockWool var det rundt pipeløpet der jeg tok hullet, men ikke nok til å legge rundt røykinnføringsrøret. Så dermed fikk jeg ikke støpt fast det.

Søndag begynte vi med peisen. Det gikk greitt, til vi skulle måle ut røykinnføringsrøret her også. Røykrørsbendet som skulle settes på toppen av peisen var ikke til å finne. Antakelig ble ikke det med fra butikken. Så da kom vi ikke lenger der, heller.

Heidi er et varmt menneske, hun har isolert det aller meste.

Da var vi sultne på vafler. men hvor var vaffeljernet? Kai lette og lette, men fant det aldri. Ble det med campingvogna hjem? det fikk vi ikke sjekket der, så dermed ingen vafler.

På slutten søndag begynte vi å sette opp plater på badet. 2 plater ble satt opp før vi vendte nesen hjem. Så noe ble da gjort.

Denne helga hadde vi følelsen av dette ikke lenger bare er et byggeprosjekt, men også litt hytte. Vi koste oss med lang frokost søndag, guttene var i bakken, Kai og Heidi tok en besøkstur opp til naboen, og vi diskuterte videre framdrift, planla strømkoplinger osv. Det begynner å ligne, ikke mye, men i alle fall litt. Inne er det grei og stabil temperatur 6 – 8 grader, slik at det er ingen følelse av å være ute. De avdelte rommene kan vi varme opp til den temperatur vi ønsker.

Ymse planer om hvordan vi skal gjøre ting videre ble drøftet, og ikke alt ble konkludert. (Melding til Sigbjørn med mulighet for å gi tilbakemeldinger). Oppe bestemmer mor og far. Her blir det nymotens dreieovn, som guttene kaller «søppelkasseovn». Begrepet har satt seg, så vi sier f.eks. «Det skal bli deilig når vi kan fyre opp søppelkassa!». Oppe blir det pusset pipe.

Snart klart for å fyre opp søppelkassa

Nede kan ungdommen bestemmer. Her blir det innbyggingspeis, og vi kan legge steinskifer på brannmuren. Spørsmålet blir – hvor stor del av veggen? Bare Lecamuren, eller helt til hjørnet av rommet, altså inkludert Jackonveggen på samme veggflate.

Det vanlige på veggene er at det blir stående panel. men kan noen av veggene på soverommene være i liggende panel? Eller kanskje hjørnesoverommene (med horisontalt lange vinduer) i liggende panel?

Reklame

Hvor er det?

Som jeg skrøt av, har jeg vært på kurs. Med innlagte øvelser fikk jeg sveivet sammen en kjekk oversiktsfigur.

Figuren har 2 anvendelser:

Oversiktsbeskrivelse: Dere ser hytta beliggende mellom Gaustatoppen i vest og det etablerte Gaustablikkområdet i øst. Dere ser også veger i de nye feltene som er bygd ut, men vegen i feltet vårt kan bare sees ved at det er ryddet gater til veganlegget. Vår tomt er så godt som midt i feltet. Dere ser også brakkeriggområdet, med godt synlige grushauger og grusplasser. Her er det meningen at det etterhvert skal bli et senterområde, med hoteller og butikker. Dere ser også heisen som åpnet for 2 vintre siden, like ved feltet vårt, og med den også 2 fiffige bakker, der den ene passer forbi tomteområdet på motsatt side.

Vegbeskrivelse:
Det er mulig å kjøre til Gaustablikk via Tinnsjøen/Rjukan eller Tuddal. Kjøretiden er omtrent den samme. Tinnsjøvegen er noe lengre, men er god veg. Vegen over Tuddal er ikke så god og rask å kjøre, men her får til gjengjeld en fantastisk turopplevelse over fjellpassasjen på godt over 1200 m, og videre ned i fjelldalen ned mot Tuddal. På vinterføre er det greises å kjøre Tinnsjøvegen. Det er en lavlandsveg. Den klatrer ikke over 250 moh før du begynner oppkjøringen til Gaustablikk. Tuddalsvegen er stikk motsatt, og er vinterstengt.
På bildet ser dere en mengde bakker og heiser i det eldre hytteområdet. I høst er man i full gang med å sette opp en stolheis disse heisområdene sammen. Det er også påbegynt en t-krokheis fra denne igjen opp på fjellet. Da blir det utrolige muligheter for off-piste-kjøring.

Det bli sikkert show – for de unge og dristige…

Her et «nærbilde»…

De mindre synlige arbeidene

Etterhvert er det lite av de store platene og de lange bjelkene som spretter opp dag for dag, og viser tydelig framdrift fra langt hold.
Nå må du inn i bygget for å se endringer, og heller ikke der er de lett å oppdage. Vel, ser du at det er støpt nytt golv på vaskerommet, og ser du samtidig er par tamper elektrisk kabel stikke ut av støpen, da kan du anta at det er lagt varmekabler. Mindre synlig arbeide, men utrolig kjekt å ha gjort likevel.

Det betyr også at byggeprosjektet er inne i en ny fase. Ikke lenger bare tak over hodet, men vi er i gang med å komfort i bygget.

Taket er nå omtrentlig tett. Etter befaring på taket i helga kunne jeg konstatere at vinden enda en gang hadde herjet med takpappen. Men den lå likevel der den skulle, selv om den ikke lå akkurat slik den skulle. Så jeg festet den igjen, med lister denne gangen. Finpussen får jeg ta til våren.

Sist helg var min gode venn fra skoletiden, Bjarne Palm, til stede på ei god arbeidsøkt. Han er flink med murerarbeidet, så det utfylte fint mine manglende ferdigheter på det området.
Han pusset pipa, så nå er den klar til å brukes.
På vegen opp hadde jeg med et solid billass. En peisovn, en peis, en peisinnramning, 12 sekker pussemørtel og 6 sekker støp fylte Caravellen godt opp, godt over ett tonn. Men det gikk bra. Det tyngste taket måtte vi selv gjøre med å få dette inn i hytta.

Murpuss tar tid, men vi fikk det gjort. Kort fortalt ble denne helga brukt til pipepuss, å gjøre ferdig pipa oppe på taket og å støpe ferdig baderomsgolvet. Montering av peisovn oppe i stua ble påbegynt, men etter at sokkelen var på plass, er det behov for «man-power» for å løfte ovnen på plass.

Bjarne kunne vært murer, dette behersket han.

Jeg og Bjarne utvekslet synspunkter på egnet metode for å lage hull i det kjeramiske piperøret for å sette inn røykrøret fra ovnen. Her har jeg fått mange formaninger om hva man skal gjøre og ikke gjøre. Det aller meste er egentlig frarådet. Den mest alminnelige anbefalingen er «kjerneboring». Men hva er det? Min kamerat Egil. som driver med kjerneboring, mente bruk av hans utstyr vil knuse både piperør og pipe. Bor med et lite bor, var hans anbefaling. Nei, for all del ikke bore, forteller leverandøren. Og bruksanvisningen til røykinnføringsrøret beskriver «sømboring» som alternativ metode, men ikke bruk av borhammer. Men hva slags bor? Det er neppe tenkt på alminnelig trebor, men skal man bruke betongbor uten hammerfunksjonen? Bjarne gikk også for å bore med et lite bor, for eksempel glassbor.

Bjarne i sving med murerskjea

Etter researh på nettet et par kvelden mener jeg å ha et klarere inntrykk av hva som er grei metode og hva som ikke er grei metode.

Det finnes store, diamantbelagte hullbor som settes på kraftig drill. Slik bor koster flere tusenlapper. antakelig er det slikt som «proffene» bruker, og er det som menes med «kjerneboring». Men jeg fant også en demofilm av Bosh Multiconstruction bor, også disse belagt med diamanter. «Den skal virke på alt!» Filmen viste bla.a. at den boret gjennom keramiske fliser som om det var treplater. Så nå har jeg kjøpt slik bor, og ser forventningsfullt fram til at dette går lekende lett til helga. Time vil sjå.

Nok en gang ligger fotoapparatet igjen på hytta. Så derfor får jeg ikke lagt inn bilder av blide Bjarne der han pusser pipa. Det får være til gode.

Derimot har jeg vært på GISLINE-kurs og lært å lage illustrasjoner fra avansert kartverk. Resultatet kan dere se nedenfor i morgen, da bildet ligger igjen på server på jobben.

Vinteren kommer

August og september hadde høstvær. Oktober så langt har mer minnet om vinter. Snøkanonene borte i baken har holdt det gående, og naturens snøkanon har også vært i aktivitet. Siste uka har hatt snø og stor andel kuldegrader.

Kai gruet seg litt til turen oppover. Hvor godt er bygget rustet for vinteren nå? Blir det kaldt inne? Kan vannet fryse? Blir det vanskelig å varme opp på romenne? Dodunken som står igjen utømt – kanskje er den bunnfrossen? Huff – og huff. Går alt galt, kan dette bli riktig strevsomt.

Lesset med støpesekker og plater til vegg i baderom og vaskerom, la vi i veg lørdag. Håpet det beste og fryktet det verste.

Ankomsten til hytta ble en opptur:
– Det var mindre snø enn ventet, bare noen små centimeter.
– Det hadde ikke vært frost i bygget.
– Temperaturen inne var faktisk noenlunde OK
– Rørleggerne hadde lagt vannrørene i underetasjen, så vi kunne begynne å dele av vaskerommet.
– Lørdag kom også elektriker og la varmekabler i badet og vaskerommet
– Når vi satte på varmen oppe i oppholdsrommet, var det straks behagelig temperatur.

Kai var i godt humør resten av dagen. Nå kan vinteren komme. Dette skal gå bra.

Helga ble brukt til å komme i gang med bad og vaskerom. På golvene ble det lagt 1 cm isopor. På det la vi «mini-nett», dels for armering, og dels for å feste varmekablene. I løpet av dagen kom varmekabler på plass, og golvstøpen i vakerommet ble påbegynt. 2 – 4 cm blandet B20 betong.
Søndag ble vaskeromsveggen platet, og Heidi var straks frempå med isolasjon i veggen.
Resten ble støpt, men dessverre hadde ikke Kai hamstret nok støp. så 1/3 av baderommsgolvet ble igjort. Kai prøvde å bryte opp sand fra sandhaugen, men den var hard og umedgjørlig.
Undervegs ble det også isolert mer i golvene til hems og til hovedetasjen, Taket plastret ferdig, og videre framdrift av elektroarbeidene ble diskutert.
Dagen ble avsluttet med at varmeovn ble satt inn på badet, og døråpningen «lukket» med plast og ullteppe. Her skal ikke noe vann fryse!!

Varmekabler i farta..

Vannfordelingsnettet er påbegynt.

For hver økt blir bygget mer og mer utviklet. Den siste måneden har det vært prioritert å isolere og tette åpninger. Nå er vi over i neste fase. Nå er arbeidene med bad og vaskerom i gang. Det arbeidet har en stor premie der framme – varmt vann og dusj. Hvilken milepel det blir!!
Guttene er lovt at når bakken åpner, er det tid til at de kan benytte seg av den. Med dusj og varmt vann, er det også duket for at mor og far kan ta en treningstur, gjerne skitur. Da er det ikke langer bare et byggeprosjekt, da lukter det hytte for alvor.

Neste helg skal det forhåpentlig monteres ovn og peis, og pipa skal pusses. Da blir det gildt.

Vinteren har meldt seg.

Inn i hytta

Sigbjørn har nå pakket sammen og reist i militæret. Som han sa til meg: «Før har jeg oppdatert bloggen for at andre skal kunne følge med på det jeg er med på, nå må du oppdatere så jeg kan følge med hva dere gjør».

Det merkes.

Men selv om Sigbjørn ikke har oppdatert bloggen, har det likevel vært noe aktivitet.

Etter «Den Store Vindudugnaden» tok Kai et par helger fri, såkalt jakt ene helga, og etatsmesterskap i orientering den andre helga.

Det merkes at sommeren er over, og at høstværet er langt mer kraftfullt. Føste uværsperioden uka etter vinduduganden blåste noe av takpappen av. Sigbjørn og en kamerat var der, og fikk spikret på lister for å sikre resten, men likevel var det et steg tilbake mht. til å gjøre bygget best mulig rustet for vinteren.

En av disse helgene var Heidi, Sondre, Sunniva og Eivind oppe for å isolere tak, og å begynne å male panel.

Fram mot første helga i høstferien (slutten av uke 39) var Kai og Sigbjørn oppe for å gjøre ferdig vinduer.
Disse dagene var det også godt med vind. Den første natta sov Sigbjørn meget dårlig i campingvogna, slik den ristet uavlatelig i høststormen. Han sovnet til slutt utpå morgenkvisten, men var besluttsom da han våknet utpå dagen. Straks i gang med å sette opp skilleveggen til hemsen, og vips så hadde vi et rom vi kunne varme opp og flytte sovemadrassene inn i. Natt til 25. september ble dermed første overnatting i bygget. Det var en god opplevelse, selv om bygget ikke var helt ferdig for vinteren. Fortsatt røsket vinden godt i vindsperren i taket, men underlaget var i hvertt fall i ro. Den natta sov Sigbjørn langt bedre.

Sigbjørn dro hjem igjen fredag, mens Heidi, Sondre og Eivind kom opp lørdag. Vi satte da inn det siste vinduet, samt at taket ble isolert ferdig med 20 cm-laget (det skal lektes ut og legges 10 cm til senere). Samtidig ble det tettet andre åpninger i veggene, slik som glipper mellom vinduene, og de vindplater i veggene som ikke var satt inn tidligere. For hver dag det jobbes på bygget, blir det tettere og tettere, og varmere og varmere.

Vi reiste ned igjen søndag for et par dager på jobb/sende Sigbjørn til militæret, men dro opp igjen tirsdag ettermiddag. Det var et klart værskille disse dagene. Mens det før helga var mildt og sterk vind fra vest, var det nå roligere vindforhold, men klart kaldere, og kuldegrader om natta. Snøkanonene i skianlegget var i gang om natta, og tordag kveld kom det også 1 cm snø.

Campingvogna ble dermed vurdert som litt for spinket, så tirsdag kveld gikk med til å isolere ferdig utvendig og innvendig vegger til et av soverommene. Dermed hadde vi også et oppholdsrom, og campingvogna ble evakuert, sammen med også do og kokeplate. Dermed kan vi på en måte si at vi har hytte. I areal hems+oppholdsrom ikke noe særlig mindre enn hytta vi har på Tynset. «Utedo» inne er bedre enn Tynsethytta. Vi mangler pipe og ovn før vi kan si vi er like langt.

Resten av høstferien ble derfor benyttet til å sette opp pipa, isolere ferdig 15 cm i veggene, tette meste av gjenværende sprekker, samt «reparering og sikring» av taket. Vindskier mot vest ble satt opp, så nå ligner det også på tak utseendemessig. Vaskerommet med vannledning ble sikret mot frost ved at taket ble isolert, veggen plastet og varmeovn satt inn.

Med dette går nok intensiteten klart ned. Nå er det prioritert å få montert ovn, samt opparbeide badet. Når det er gjort, skal det være greitt å være der, og bygget står OK for vinteren. Selvfølgelig kjekt å få satt opp utvendig og innvendig panel, men samtidig er ikke det avgjørende. Etterhvert vil det også være tid til å benytte seg av vinteren der oppe, det er tross derfor vi har satt i gang prosjektet.

Det er dessverre lite bilder fra denne perioden, då kameraet lå igjen hjemme. Vi kommer sterkere tilbake med bilder etter neste helg.