Vindusdugnad

I helga skjedde det vi har sett fremover til lenge. Fra hele østlandet kom det arbeidsvillige dugnadsarbeidere for å hjelpe oss med vinduer. Om vi ikke klarer det alene? Njoa, men ikke bare er de mange, men også store. Den store veggen som peker nedover lia er jo så og si bare vinuer, og to av de er også temmelig store. To meter brede og to og en halv høye med sikkerhetsglass er ikke ruter man tar med seg under armen og tusler plystrende rundt. Vi snakker nok godt opp mot, om ikke over, 100 kilo.

Lørdagen var det Kai, Heidi, Sigbjørn og Sondre som var oppe, og vi hadde klart å lure med oss foreldrene til Heidi, og denne bloggens største fan og mest ihugga leser – Lars Erik. Dagen gikk med til de små vinduene, både fordi de måtte gjøres, og for å fininstille teknikken til søndagens gigantvinduer. Vi trengte tydligvis ikke en hel dag for å få vindu-teknikken inn i fingerene, for det spratt opp vindu etter vindu. Etter det første vinduet satt rutinen i hendene allerede:

– Først lekte ut en cm for vannbrett i underkant.
– Måle og sage vannbrett – Det skal stikke 5 cm ut på hver side av vinduet
– Skru på vannbrettet
– Sage blekket som skal dekke vannbrettet
– Sette på blekket. Blekket er utspekulert og kan være litt vrient, man må være listig og lur.
– sette vinduet oppå blekket.
– Borre hull for skruefester
– Vatre og skru.

Dette er fremgangsmåten vi fant ut var både mest effektiv og enklest med et meget bra resultat, samtidig som det ene avhenger av det andre, så å gjøre det i en annen rekkefølge hadde rett og slett ikke gått.

På søndagen fikk til og med gjestene oppleve sol på Gaustablikk, det er hittil et såpass sjeldent syn at bare det bør være verdt en hard arbeidsøkt med store vinduer.

På søndagen fikk til og med gjestene oppleve sol på Gaustablikk, det er hittil et såpass sjeldent syn at bare det bør være verdt en hard arbeidsøkt med store vinduer.

Dagen etter kom ytterlige to sterke karer for å hjelpe oss med de aller største vinduene. Kai var skeptisk og hadde grua seg lenge til dette. Hvordan skulle vi få det til? Klarte vi å bære de opp? Fikk vi satt dem i rett posisjon i forhold til vannbrettet? Klarte vi å få satt dem i lodd? Hvor lang tid tar det?

Alt dette skulle fort vise seg å være unødvendig. Vi begynte med det 3. største vinduet, det store røde på utstikket utover.

Litt mye stilas i veien, men bak der er det hvertfall begynnelsen på en hytte. Hvis du ser godt etter kan du også se at vinduene er satt inn!

Litt mye stilas i veien, men bak der er det hvertfall begynnelsen på en hytte. Hvis du ser godt etter kan du også se at vinduene er satt inn!

Dette vinduet gikk smertefritt. Det var tungt, men det tok ikke mange minuttene før det stod av seg selv, vi kjørte inn et par skruer – og begynte på neste.

I løpet av denne dagen satt vi opp tre veldig store, tre store, to mindre enn de store men fortsatt store, tre passe, to små pluss to verandadører i glass. Imponert? Det var byggherren også der han fløy rundt. Hans jobb var å administrere, men vi klarte dette så godt selv at han fort ble arbeidsledig og degradert til kaffe-servitør og vannbrettmontør.

I overetasjen er nå alle vinduene oppe, og bygget er for første gang vindtett. I hvertfall nesten. Det er noen sprekker her og der, mellom vinduer der vi ikke hadde nok byggskum, noen asfaltplater som mangler, men det hjalp virkelig på for trekken. I kjelleren står det ikke helt like bra til, men det hjelper på der også. Det mangler hoveddøra og tre vinduer. De er ikke på langt nær så store som de oppe, så trekken der er faktisk ikke så ille – til å være Gaustablikk vel og merke. Der har vi et annet perspektiv på vind:

– Vindstille finnes ikke.
– Lite vind vil si at trærne vaier litt
– Når vi i Holmestrand vil si at det er sterk vind vil samme vindstyrke der oppe bare være som en sommerbris i håret.

Nok om det. Fra nå av blir hovedoppgaven å få varme i huset, slik at ikke vannledningen fryser til vinteren. Selv om det ikke er alt for mye som skal gjøres for å kunne begynne å dytte isolasjon vil det likevell ta litt tid. Kai begynner nå med fem dagers arbeiduke igjen, så da blir det kun hyttebygging i helgene. Og når han nå skal på rypejakt (det vil si fjelltur – rype er det som oftest lite av) neste helg tok resten av familien det som en etterlengtet frihelg.

Slik ser det nå ut på siden som vender mot Gaustatoppen. Med Lars Erik i forgrunnen.

Slik ser det nå ut på siden som vender mot Gaustatoppen. Med Lars Erik i forgrunnen.

Tøfft, hva?

Tøfft, hva?

Fra veien

Fra veien

Fra nå av kan vi enderlig begynne å si INNE i hytta!

Fra nå av kan vi enderlig begynne å si INNE i hytta!

Bilde av stua. Mye vinduer - mye plank. Forhåpentligvis vil dette bli byttet ut med en sofa og et bord når hytta begynner å nærme seg ferdig. En plankehaug i stua er upraktisk.

Bilde av stua. Mye vinduer - mye plank. Forhåpentligvis vil dette bli byttet ut med en sofa og et bord når hytta begynner å nærme seg ferdig. En plankehaug i stua er upraktisk.

Hytteblogg; Over og ut.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s