Sigbjørn og Kai var oppover tidlig i uka for å forberede arbeidene til taket. Oppstivinger, sjekke om tingene er riktig der oppe mm. Og når gutta la snot på pålene på toppen, var det grunn til å være fornøyd med det som var gjort. Alt var presist på linje og i riktig høyde. I ene enden var bygget 2 cm for bredt, og det var vi ikke fornøyd med. etter mye spekulering målte vi en gang til, og da stemte det.
Fredag var den store dagen. Da kom lass med mer materialer fra Byggmakker Zeiner, og bilen skulle visstnok ha kran som kunne løfte alt dit det skulle være, og vel så det. Kai har under hele prosjektet vært spent hvordan vi skulle få på plass de store dragerne på midten i taket, på hhv 10m og ca 300 kg, og 6 m og ca 200 kg. Karen var på pletten kl 0700, og løfting ble det. Av 6 bjelker, ble 5 svingt på plass i en fei. Den lengst inn var det for langt for krana, men den ble i hvert fall løftet inn på hemsen, og det var slett ikke lite.
Byggmakker Zeiner kom med limtredragere og kran, og vips så var de på plass...
Resten ordnet vi sjøl, med smarte knep og «litt om gangen» – strategi. Det er som kjent ikke 7-millsstegene som bringer verden framover, men alle de små stegene. Og sannelig, på en drøy times lirking var den også på plass.
Litt om gangen....
Den kvelden var byggesjefen i godt humør.
Lørdag ble det litt tid til utprøvning av taksperreinnfesting, før regnet satte inn, og juniorgutta reiste hjem for helga.
Men mor og far holdt holdt ut, og fikk etterhvert god dreis på sperrene. De festes med bjelkesko oppe, og bjelkeanker nede ved gesimsen. Ca 50 beslagspiker skal bankes for hver sperre, så det blir det en del av.
Men da lørdag var gjort, var 12 sperrer satt opp, av i alt ca 52. Så det er noen igjen.
Når taket tar form, tar også bygget form. Ikke lenger planker i alle retninger, men en bygning...
Lørdag opplevde vi et spesielt værfenomen. Som nevnt regnet det jamnt og trutt hele lørdag. Det var kaldt, men ikke vind. Så ut på natta ble det med et stille. Pepringen på taket til campingvogna opphørte. «endelig», tenkte vi. Så gikk det et lite minutt, og så hørte vi det durte nede i skogen. ???? Så, plutselig, smalt vindkulene i teltduken i forteltet, så hele vogna ristet. gardintrappene oppe i bygget deiset alle veger. dette måtte ut og sjekkes. Temperaturen var nå mye mildere, men vinden var voldsom.
Heldigvis var alt ellers OK i bygget, men forteltet fikk seg en real omgang juling den natta. Jeg var redd for at det skulle fyke sin veg. Heldigvis hadde vi laget platting av paller som forteltet var spikret fast i, og det reddet teltet denne gangen.
Søndag hadde vi både vind og regn. Da satte vi opp stillas.
Ut i regnet for å lage stillas.
Alt i alt var vi godt fornøyd med denne uken arbeidsøkt. Det kjennes godt å endelig være i gang med taket. Vi gleder oss usigelig til at perioden med våtrom over alt kan ta en ende.
Skal vi bygge hus en gang til, vil vi nok velge en sommer med langt mindre regn. Slik sett har forventningene til sommeren, å kose seg med byggingen i shortsvær oppe i høyfjellet, ikke på noen måte blitt innfridd. Derfor er vi likevel så mye mer førnøyd å ha kommet så langt som vi har gjort.
Midtskogens hytte på Gaustablikk 