tak i farta…

Utenom grunnmuren, er taket det viktigste ved alle bygg. Hvis ikkke det er i orden, går det dårlig med bygget etterhvert. Med det høstværet vi nå har hatt i hele sommer, har det ikke vært gjevt å være treebygger uten tak. Men nå nærmer det seg.

Ved siste oppdatering hadde vi lagt taksperrer, og var i farta med vindsperreduk.
Det var en utrolig tilfredsstillelse å se at deler av bygget holdt seg tørt, mens regnet silte ned ute.

Sigbjørn var sjefen ved legging av sperrene. Han var "over alt" og plasserte og festet sperrer, og høyden virket ikke det  minste skummelt.  (PS: legg merke til det fine været vi hadde denne dagen...)

Men vindsperreduk er egentlig ikke noe tak. Så derfor var det bare å jobbe videre. Forrige helg var Sigbjørn, Eivind, Heidi og Kai oppe for å gjøre ferdig taksperrene til huset, og på søndag ble vindsperreduken lagt ferdig. Dermed var stgore deler av bygget skjermet mot regn rett inn. Imidlertid spruter det inn fra siden, og og det renner ned langs veggplatene.

Tirsdag-torsdag var Heidi, Sigbjørn og Kai igjen oppe, og nå var det takplater som var oppgaven. nesten hele taket ble dekket med plater. For hvert lag som legges, så ledes stadig større del av vannet utenom bygget. Det blir faktisk bedre og bedre. Hemsen er nå helt tørr, så her har vi kleslager mm. Det er så deilig å slippe å måtte rydde alt sammen hver kveld, og at noe kan stå permanent i bygget.

Med plater er det straks mer "tak"..

Når vi nå står inne i bygget, får vi faktisk følelsen av å være i et stort rom. Fornemmelsen av hus begynner å sige innpå. Men fortsatt er det svært luftig, så det er fortsatt mye å gjøre før vinteren.

Vi hadde en dag med sol, og en dag med regn, så med det v ar vi vel meget heldig....

Vi hadde en dag med sol, og en dag med regn, så med det v ar vi vel meget heldig....

Huset begynner å ta form!

Nå har skolen begynt, og fellesferien er slutt for lengst. Dette understrekes av været, selv om vi lenge har ment at det har vært høst i hele sommer kan vi bekrefte at NÅ ER DET HØST! Ikke bare fordi kvikksølvet på gradestokken kryper stadig lenger ned i sitt lune hi, men også fordi fjellets farger sakte men sikkert legger sommerkolleksjonen tilbake i klesskapet, og finner frem den fargesprakende, harmoniske og fasinerende høstkåpen. Og mens alt dette skjer, mens Ola Nordmann senior sitter på sitt kontor i 4. etasje og leser gjennom referatet fra møtet for 2. gang, mens Ola Nordmann junior sitter på skolebenken, går hammeren og saga varm på Gaustablikk, i kompani med domperene og gravemaskinene som hoder på både her og der.

De tre yngste har gjennomført årets første skoleuke, og fortsetter nå på sin 2. Mens 8. klassinger flest var hjemme i helgen for å slappe av etter en slitsom start på det nye skoleåret satt Eivind i campingvogna på Gaustablikk. Her skal det bygges hytte.

Mens Heidi har tatt seg fri fra jobben med ujevne mellomrom for å være med på fjellet, har Kai valgt en litt annen strategi. Når han har hatt fri siden sørlandet så sola sist, altså rundt slutten av juni en gang, begynner det å like en skikkelig sommer»ferie» (Som noen av de mindste har påpekt: «I sommerferien skal man ikke jobbe, det er derfor det heter FERIE»). Han har nå begynt på en «slags tilbake på jobb periode», men for å ikke få en for brå overgang holder det lenge med en dag på jobben i uka.

Jeg regner med at du besøker denne bloggen for å se hvordan det går med hytta, ikke hvordan familien ordner hverdagen sin. Enderlig begynner hytta å ta form som et hus, ikke bare en konstruksjon. Vi har fått nøsta sammen mange løse plankeender som har stått i hytt og gevær, og selv syntes vi det har blitt ganske fint der etter at hytta begynner å få tak.

Taksperrene har vært ukas prosjekt

Taksperrene har vært ukas prosjekt

Ordentlig bra ble det, når vi la på bjelkene med takutstikk og det hele...

Ordentlig bra ble det, når vi la på bjelkene med takutstikk og det hele...

Når vi så hadde lagt store deler av de 52 doble taksperrene som til vinteren skal bære vekten av torvtaket + halvannen meter snø, kunne vi ikke dy oss. Vi måtte legge på litt isola-duk. Duken er lagt på som vindsperre, men er også vanntett. Det var med store smil Kai og Sigbjørn stod stod tørt under de tre remsene vi hadde rukket å legge, og så på pøsregnet utenfor, hørte det pisket mot duken og så på bekkene av vann som rant ned på siden. «Alt det vannet skulle egentlig havnet i hytta».

Her pleide campingvogna å stå...

Her pleide campingvogna å stå...

... Nå står den her.

... Nå står den her.

Campingvogn og kombinert bolig og arbeidsbrakke har nå blitt sterkt nedgradert fra bolig til kun soverom. Siden vi nå har innslag av tak har vi flyttet oppholdsrommet (forteltet) inn i hytta.arbeidsbrakke

Bak busker og kratt kan vi nå se noe som likner med på et hus enn noengang.

Bak busker og kratt kan vi nå se noe som likner med på et hus enn noengang.

Ps: Vi var også oppe nå i helgen og la duk på resten av taket, så nå har vi et helt vanntett tak. Kai er så fornøyd. Bilder kommer!

Opp i høyden

Sigbjørn og Kai var oppover tidlig i uka for å forberede arbeidene til taket. Oppstivinger, sjekke om tingene er riktig der oppe mm. Og når gutta la snot på pålene på toppen, var det grunn til å være fornøyd med det som var gjort. Alt var presist på linje og i riktig høyde. I ene enden var bygget 2 cm for bredt, og det var vi ikke fornøyd med. etter mye spekulering målte vi en gang til, og da stemte det.

Fredag var den store dagen. Da kom lass med mer materialer fra Byggmakker Zeiner, og bilen skulle visstnok ha kran som kunne løfte alt dit det skulle være, og vel så det. Kai har under hele prosjektet vært spent hvordan vi skulle få på plass de store dragerne på midten i taket, på hhv 10m og ca 300 kg, og 6 m og ca 200 kg. Karen var på pletten kl 0700, og løfting ble det. Av 6 bjelker, ble 5 svingt på plass i en fei. Den lengst inn var det for langt for krana, men den ble i hvert fall løftet inn på hemsen, og det var slett ikke lite.

Byggmakker Zeiner kom med limtredragere og kran, og vips så var de på plass...

Byggmakker Zeiner kom med limtredragere og kran, og vips så var de på plass...

Resten ordnet vi sjøl, med smarte knep og «litt om gangen» – strategi. Det er som kjent ikke 7-millsstegene som bringer verden framover, men alle de små stegene. Og sannelig, på en drøy times lirking var den også på plass.

Litt om gangen....

Litt om gangen....

Den kvelden var byggesjefen i godt humør.

Lørdag ble det litt tid til utprøvning av taksperreinnfesting, før regnet satte inn, og juniorgutta reiste hjem for helga.

Men mor og far holdt holdt ut, og fikk etterhvert god dreis på sperrene. De festes med bjelkesko oppe, og bjelkeanker nede ved gesimsen. Ca 50 beslagspiker skal bankes for hver sperre, så det blir det en del av.

Men da lørdag var gjort, var 12 sperrer satt opp, av i alt ca 52. Så det er noen igjen.

Når taket tar form, tar også bygget form. Ikke lenger planker i alle retninger, men en bygning...

Når taket tar form, tar også bygget form. Ikke lenger planker i alle retninger, men en bygning...

Lørdag opplevde vi et spesielt værfenomen. Som nevnt regnet det jamnt og trutt hele lørdag. Det var kaldt, men ikke vind. Så ut på natta ble det med et stille. Pepringen på taket til campingvogna opphørte. «endelig», tenkte vi. Så gikk det et lite minutt, og så hørte vi det durte nede i skogen. ???? Så, plutselig, smalt vindkulene i teltduken i forteltet, så hele vogna ristet. gardintrappene oppe i bygget deiset alle veger. dette måtte ut og sjekkes. Temperaturen var nå mye mildere, men vinden var voldsom.

Heldigvis var alt ellers OK i bygget, men forteltet fikk seg en real omgang juling den natta. Jeg var redd for at det skulle fyke sin veg. Heldigvis hadde vi laget platting av paller som forteltet var spikret fast i, og det reddet teltet denne gangen.

Søndag hadde vi både vind og regn. Da satte vi opp stillas.

Ut i regnet for å lage stillas.

Ut i regnet for å lage stillas.

Alt i alt var vi godt fornøyd med denne uken arbeidsøkt. Det kjennes godt å endelig være i gang med taket. Vi gleder oss usigelig til at perioden med våtrom over alt kan ta en ende.

Skal vi bygge hus en gang til, vil vi nok velge en sommer med langt mindre regn. Slik sett har forventningene til sommeren, å kose seg med byggingen i shortsvær oppe i høyfjellet, ikke på noen måte blitt innfridd. Derfor er vi likevel så mye mer førnøyd å ha kommet så langt som vi har gjort.

Arkitektens tegninger

Jeg lovte å legge ut arkitektens tanker om hvordan hytta vår skal se ut. For å ikke avsløre og ødelegge all spenninga for dere som følger med på en gang legger jeg bare ut tegningene fra utsiden i denne omgang, så kommer bildene av innsiden en annen gang.terrengperspektiv-6terrengperspektiv-5terrengperspektiv-4terrengperspektiv-3terrengperspektiv-1

Ja, nå som dere ser hvordan hytta kommer til å bli seende ut en gang i fremtiden, forventer vi oss et rush som ønsker å besøke oss når vi enderlig har lagt ut den røde løperen, klippet over silkebåndet, knust champagneflaska mot veggen, eller hvordan man signaliserer at hytta enderlig er ferdig, og har derfor følgende opplegg:

Startstreken går nede i Rjukan sentrum, og førstemann som står ved tårnet på Gaustatoppen får besøke oss først. Andremann til topps blir andremann i hytta osv.

Heng med videre, og istedenfor å sitte på datamaskinen å niklikke på «oppdater»-knappen på nettleseren for å sjekke om vi har oppdatert bloggen, kan du heller ta deg en treningstur for å forbrede deg til løpet om sengeplass. Det blir nemlig århundrets blodslit.

NB!

Forrige innlegg ble ganske langt, og inneholder endel bilder. Derfor kan det ta litt tid å laste opp, spesielt hvis du sitter på tregt nett, eller trådløst. Aller værst er en blanding av de to.

Dersom det går sakte er det bare å smøre seg med litt tolmodighet, for det kommer etterhvert.

Etterlengtet oppdatering!

Den siste tiden har det vært lite aktivitet på bloggsiden. Noen av dere tror kanskje det er fordi det ikke har skjedd så mye som er verdt å nevne, men det er langt ifra sannheten. Grunnen til at vi ikke har oppdatert er fordi vi heller har vært å bygget.

Kai har vært oppi så og si hele tiden i et par uker i strekk nå, med unntak av korte avbrekk hjemme for en natts søvn, en kaffekopp og for å handle materialer for en ny økt. Resten har vært litt frem og tilbake, men nå har hele familien vært oppe i fire dager, og jøss for en forskjell det har blitt.

Det som har skjedd siden sist er i hovedtrekk at gulvplatene er ferdig satt på, og…

Sondre bærer asfaltplater til den nye veggen.

Sondre bærer asfaltplater til den nye veggen.

…plutselig er det vegg i 2. etasje også. Veggprosjektet har vært tildels krevende, med mye vinduer og arkitekturiske dikkedarer både her og der (Skal prøve å få lastet opp arkitektens 3d-tegninger på en post snart). Dette har gjort at det ikke bare har vært å kappe opp en haug stendere, og spikre dem oppover på løpende bånd. Neida. Siden mesteparten av bygget skal bestå av vinduer må bærekonstruksjonen for taket fikses på andre måter, og det er derfor satt opp endel store limtredragere over områdene vinduene dekker (se bilde over). Jernstopler for å løfte på de aller værste stedene er også fikset, og dette har tatt sin tid. Nå begynner heldigvis veggen i 2. etasje også å ta form, og når vi dro derfra i dag så det noe slik ut på baksiden av bygget:

Veggen begynner å bli en vegg!

Veggen begynner å bli en vegg!

Forran på "utsiktsposten" ser det nå slik ut...

Forran på "utsiktsposten" ser det nå slik ut...

Som dere sikkert kan skimte på noen av bildene er det noe blåaktig på himmelen. Vi vet ikke helt hva det er, men vi tror det, og den gule greia som også er der på ett eller annet vis gjør at det ikke regner lenger, og at det er varmt istedenfor… Merkelig er det nå hvertfall….

Noen som vet hva den store "lampa" på bildet er for noe?

Noen som vet hva den store "lampa" på bildet er for noe?

For noen poster siden gav jeg kanskje inntrykk av at alt betongarbeid var ferdig – Det var ikke HELT riktig, for nesten en hel dagsarbeid for i hovedsak Heidi og Sondre gikk med til å støpe videre på to murer som skal være med å støtte hytta opp gjennom andre etasje, helt opp til taket. Etter hver tur med bøtta opp hørte vi spørsmålet «Ser det ut som vi har kommet noe lenger?»

Jada, selv om det ble noen turer ble det nesten fullt før vi gikk tom for sement...

Jada, selv om det ble noen turer ble det nesten fullt før vi gikk tom for sement...

Voilà, enda en etasje!

Vi syntes det er så morsomt å lage gulv at straks vi er ferdig med det ene begynner vi på et nytt. Heidis «eneste» ønske med hytta var å få leve ut barnedrømmen – Hems. Det hadde nemmelig nabohytta til foreldrene hennes, og gjett hvor misunnelig hun var!

Vi lager derfor hems. Et rom innerst vekk fra stua, og en åpen «ballkong» med utsikt over spisebord og kjedelige kaffetimer for de aller minste og mest rastløse som en dag kanskje tar seg en besøkstur på en ferdig hytte.

Hems, kan være litt vanskelig å skille fra de andre plankene som går på kryss og tvers, men det går med litt konsentrasjon...

Hems, kan være litt vanskelig å skille fra de andre plankene som går på kryss og tvers, men det går fint med litt konsentrasjon...

Det aller siste prosjektet vi begynte på før vi satte nesa hjemmover for et par hviledager var pipa. De to yngste ble med mormor hjem litt tidligere på dagen, mens de fire største ble igjen litt lenger. Mens de to yngste av de eldste la bjelker til hems begynte de aller eldste på pipa. (Hvis du ikke klarte å plassere hvem som gjør hva er det nok enten på tide å legge seg, eller ta seg en tur ut i frisk luft snart). Det ble bare lagt et par høyder, fordi vi snart kom opp til gulvet i 2. etasjen, og ville ikke lage hull der helt enda. Vi har jo tross alt nettopp lagt det gulvet, kan ikke begynne å ødelegge det ALLEREDE!

Vi har riktignok kommet lenger enn dette, men bildet var morsommere med to og en hund som jobber enn en murpipe som bare står der.

Vi har riktignok kommet lenger enn dette, men bildet var morsommere med to og en hund som jobber enn en murpipe som bare står der.

I tillegg har vi fått vårt første (nesten) vanntette rom – Kais skibod. Den er selvfølgelig førsteprioritert, og vil bli innredet med fullt smøreutstyr og antakeligvis automatisk kaffemaskin, tv, varmeovn og noe annet fiksfakseri til vinteren, mens resten av hytta forstatt står uten tak.

Sitt nå ikke der å frys, kom heller inn i varmen, så kan vi preparere ski sammen!

Sitt nå ikke der å frys, kom heller inn i varmen, så kan vi preparere ski sammen!

Sånn, det er i korte trekk hva som har skjedd der siden forrige bloggoppdatering. Jeg sier meg enig i den at det er litt for lenge siden, men denne oppdateringa ble da i tillegg stor da!

Hvis dere vil se mer, så tror jeg alle over 40 syntes det er kjempehygelig med besøk der oppe.

Ellers vil jeg bare si at dere må henge med på bloggen – og bruk kommentarfeltet flittig. Skriv det du har på hjertet, enten det bare er en kommentar, eller hvis det er noe du lurer på.